Jeg må innrømme at jeg blir litt sjarmert, når et band sender promoeksemplar av platen sin i en slik konvolutt du får billige brennbare CDer i, med navn, adresse og frimerke på baksiden.

Og det er kanskje også en av grunnene til at jeg synes The Stoner har levert en ytterst vakker og sjarmerende innspilling.

Bandet består av bassklarinettisten, saksofonisten og fløitisten Nils Berg, pianisten Jonas Östholm, bassisten Nils Ölmedal og trommeslageren Jon Fält, noen av de beste, yngre musikerne man har i Sverige.

Så vidt jeg har forstått, så er dette Nils Berg sitt hovedprosjekt. Han spiller med en helt egen tilbakelente og fin stemme, spesielt når han trakterer bassklarinetten, og hans enkle, litt naivistiske spill fascinerer meg. Han er ikke den som skal spille så fort han makter, eller så mye han kan. Han lager fine, enkle melodier i soloene sine, som de andre musikerne følger med på, og bygger opp om.

Nå kjenner de fleste av våre lesere trommeslageren Jon Fält, som må være en av de mest benyttede trommeslagere i landet den senere tiden. Her legger han rytmiske grunnlag i bakgrunnen som er ytterst velvalgte og fine. Pianisten Jonas Östholm har en dempet og nydelig klang i pianoet, som en blanding av Jan Johansson og Bill Evans, og bassist Ölmedal legger basstonene, både med og uten bue, akkurat der de skal være. Jeg liker spesielt de passasjene hvor han bruker buen.

Dette er på mange måter The Stoners tiårsjubileum, og en coolere markering av at slikt jubileum skal man lete lenge etter.

Denne plata vokser seg større og større for hver gang jeg hører den. Den gir varme i sjela, og jeg tar meg i å sitte og smile mens jeg spiller den, og det må uansett være ett godt tegn.

Jan Granlie

Nils Berg (bcl, ts, fl), Jonas Östholm (p), Nils Ölmedal (b), Jon Fält (dr)