På skive

THE YOUNG MOTHERS

«a mothers work is never done»
TEKTITE RECORDS TR03CD

For noen år siden bestemte den norske bassisten Ingebrigt Håker Flaten seg for å flytte over «dammen» til USAs rocke- og countrysentrum, Austin, Texas. Kanskje var det det stedet i USA som lignet mest på Oppdal, hvor bassisten tråkket sine barnesko? Kanskje var det musikken som trakk? Eller kanskje det rett og slett dreide seg om det motsatte kjønn – en helt legal og godkjent grunn for å bevege seg bort fra «furet værbitt».

Men uansett har han etablert seg som en mye benyttet bassist i Texas. Samtidig som han fremdeles holder tilknytningen til hjemtraktene ved like, med bl.a. i band som Atomic og The Thing.

The Young Mothers er et band han har vært aktiv i i noen år. Det er en gjeng musikere uten nevneverdig store skylapper og begrensninger, som besitter plassene i The Young Mothers. På saksofoner hører vi Jason Jackson, som har mye av den «europeiske» frijazzen inne, samtidig som vi kan ane røtter i den frilynte musikken som har kommet fra Chicago de senere årene. På vokal, trompet og elektronikk får vi høre Jawwaad Taylor, på gitar Jonathan F. Horne, på vibrafon og trommer, samt litt vokal, Stefan Gonzalez og på trommer og perkusjon, Frank Rosaly. I tillegg til Håker Flaten på akustisk og elektrisk bass, samt litt elektronikk.

Musikken er fri og leken hele veien, men i motsetning til mange av de konstellasjonene som holder på med den frie musikken, er dette frihet under ansvar. Det er mest i soloene at de enkelte musikerne får slippe seg helt løs, noe de gjør på en fremragende måte hele veien.

Alle låtene er skrevet av Oppdals store sønn, bortsett fra «Theme from Fanny & Alexander», som er komponert av Benjamin Britten (suite for cello, Op. 87), og «Ruth» som er basert på en tradisjonell låt fra Uganda.

Musikken svinger enormt hele veien, og mye av ensemblespillet er riffbasert med en eller to av musikerne som «går sine egne veier» og kommenterer riffene på en strålende måte. Hør bare på andrelåta «Molé».

Derfra tar de det ned i temaet fra Ingmar Bergman-filmen «Fanny & Alexander», en film som berørte store deler av det nordiske folket da den kom i 1982. Her spilles temaet av gitarist Horne, og vi får en helt personlig og interessant versjon av Brittens opus 87.

«Wells, the original» er rocka, med et slags Ornette Colemansk tema i saksofonen, med vokal som minner meg om gamle Living Color. En helt ok kombinasjon!, mens «Virgoan Ways» er en litt svevende sak, hvor vibrafonen får stort rom, før barytonsaksofonen leverer en klagende solo helt på høyde med Mats Gustafsson. Det hele avsluttes med den tradisjonelle låta, «Ruth» fra Uganda, som starter svært tradisjonelt, før en slags raptekst kommer inn, og derfra og inn er dette nesten som å høre The Cherry Thing (Neneh Cherry og The Thing), kombinert med Sean Bergins M.O.B. og Chris McGregors Brotherhood of Breath. En strålende avslutning hvor alle musikerne tar ut det aller siste. Og det swinger voldsomt av hele konseptet.

Musikken er gjennomgående preget av en tøffhet og en råskap som fascinerer. I coverteksten har Chris Brown skrevet at «The Young Mothers is the coolest sound come out of Austin since the punk of the 80s», og det er jeg helt enig i, selv om jeg ikke har full kontrall på all musikken som er kommet fra byen de siste 30 årene. Dette er tøffere enn toget, musikken leveres med en energi vi må til The Thing for å finne, og hele platen er preget av en lekenhet man ofte kan savne på slike innspillinger.

Navnet The Young Mothers, bringer automatisk assosiasjonene til salige Frank Zappa, og de assosiasjonene er heller ikke så langt fra sannheten. Det er kanskje denne typen musikk Zappa ville ha spilt i dag, hvis han fremdeles hadde vært blant oss. Tøffe gitarganger, riff med vibrafon som stabiliserende faktor, og innimellom et fantastisk øs, som får kropp og sjel i godlaget!

Denne innspillingen burde være verdens største visittkort for at The Young Mothers, skal bli invitert til alle jazzklubber og –festivaler med en viss respekt for seg selv, det neste året. Strålende!

Jan Granlie

Jason Jackson (as, ts, bs), Jawwaad Taylor (v, tp, elec), Jonathan F. Horne (g), Stefan Gonzalez (vib, dr, v), Ingebrigt Håker Flaten (b, elec), Frank Rosaly (dr, perc)