Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

WEST 58TH STREET STOMPERS

«Men æ haw den dundrer … og de andre»
HOOKFARM HCDS 16-1

West 58th Street Stompers var husorkester i Vestergade 58 i Århus – derav navnet, men de spilte i 60-, 70- og 80-årene rundt om på Jylland og Fyn og Sophus Ferdinand i Odense var et hyppigt besøkt spellested for denne gjengen glade musikanter. Orkesteret framsto allerede på 70-tallet som en slags eksperter på Jelly Roll Mortons musikk, og dette preget orkesterets settliste gjennom hele historien.

På «Men æ haw den dundrer … og de andre» har de samlet alle opptakene bandet har gjort på tidligere innspillinger, plus «Bugle Call March» som det ikke var plass til på originalutgaven av «Men æ haw den dundrer … og de andre».

Musikken er en uhøytidelig utgave av New Orleans-musikken, slik man kunne høre bandet på et vertshus i Jylland eller på Fyn tidligere. Men med det mener jeg ikke at musikken ikke er seriøs og god. Det er nesten som å høre de nederlandske orkestrene Instant Composers Poll eller Willem Breuker Kollektief, hvor humoren er en viktig del av den seriøse musikkfremførelsen. Og orkesteret spiller fremdeles, og kan høres fra tid til annen på et vertshus i nærheten, og selv sier de at de gjerne vil overleve enda en generasjon av jazzpublikum.

På de to platene, har man samlet ikke mindre enn 40 komposisjoner, både tradisjonelle, og låter av Armstrong, W.C. Handy, Ellington og mange flere, pluss en del egne komposisjoner.

Musikken er uhøytidelig og morsom, og selv om denne type musik ikke helt er my cup of tea, så lar jeg meg rive med av humøret på platen. Samtidig som jeg lar meg glede av de mange fine soliene og av de mange vokale utfallene.

Orkesterets motto er: Når de glade gutter spiller op til dans med alt det løse, er det fest og godt, især under armene og hvad verre er i den anden hånd. Fint vær i dag. Og dette mottoet lever de i alle høyeste grad opp til. «Men æ haw den dundrer … og de andre» er blitt en morsom, hyggelig og deilig plate fra et «hold» med glade musikanter som har forstått det viktige med jazz: Å glede, berøre og gjøre noe med tilhørerne.

Jan Granlie

Flemming Nordenhof (tp, flh, vandfordamper), Alfred Stausholm (tb, voc), Paul Martin Nielsen (cl, ss, bs), Ulrik Spang-Hanssen (p, voc), Lars Iversen (bjo, voc), Paul Scvhulz Nielsen (bjo, g), Jørgen Jepsen (b, sousaphon), Per Knudsen (b), Bo Jørgensen (d), Innrich cisar (d), Uno Larsson (d), Birgitte Raabjerg (voc)

Skriv et svar