Våre beste video-klipp

Anita O’Day uten hatt

Punchebollene på Stabekk var nesten like gode som jazz i august 1970.

Jeg er 16 år og har akkurat begynt på reallinja på gymnaset og drømmer om en karriere innenfor teoretisk fysikk – slik jeg hadde gjort helt siden jeg var 10. Men på den ungdomsskolen jeg nettopp har avsluttet, hadde jeg en musikklærer som viste meg at verden har så mye mer å by på enn fysikk og kosmologi. Johannes Sebastian og hans fuge-teorier, klassiske messer, Karlheinz Stockhausen, britisk kunst-rock.

Men ikke minst viste han meg en totalt ny verden i musikken – han skapte en fascinasjon hos meg for improvisasjon som virkemiddel for å formidle musikk. Jeg spilte «Jazz på svenska» sønder og sammen og for noen få måneder siden oppdaget jeg Modern Jazz Quartet – med John Lewis, Milt Jackson, Percy Heath og Connie Kay.

Da er det jeg oppdager en beskjeden annonse i Dagbladet: 21. og 22. oktober skal det være en todagers jazzkonsert i Njårdhallen – under tittelen «Newport in Europe». George Wein har satt sammen et stort program med MJQ, Charles Mingus, Anita O’Day, Earl Hines, Buddy Rich og Dave Brubeck-Gerry Mulligan Quartet og skal ut på en stor Europa-turne med dette programmet. Jeg skaffer meg billetter fortere enn svint til min aller første live jazz-opplevelse. Og er så tidlig ute at jeg får billetter rett foran scenen begge dager.

Forventningene er høye før disse dagene – og jeg blir ikke skuffet. Over 45 år seinere sitter opplevelsen fortsatt i magen. Jeg fikk noen musikkopplevelser disse to dagene som gjorde at jeg raskt etter begynte samle jazzplater på ordentlig. Riktignok var det MJQ som var drivkrafta for at jeg var der, men i løpet av disse to dagene fikk jeg mange nye helter.

Viktigst for min videreutvikling var nok møtene med Gerry Mulligan og Charles Mingus. Noen måneder seinere oppdaget jeg og en kamerat ECM-platene og begynte en mer systematisk gjennomgang av den moderne jazzhistoria.

Heldigvis var NRK på plass disse to oktober-dagene i 1970. I løpet av de nærmeste dagene vil jeg gi deg de delene av disse opptakene NRK har frigitt til nå som del av deres digitaliseringsprosjekt – les omtalen av dette prosjektet her.

Jeg begynner med evigunge og vakre Anita O’Day som ga meg en gedigen øyeåpner med sin vokale kunst den ene av disse kveldene. Til denne dagen hadde jeg aldri hørt noe liknende som hennes fraseringer og rytmeforskyvinger. Som en som bar på en spirende drøm om en vokaljazz-karriere, viste den meg at jeg hadde en lang vei å gå.

Vi har sett henne mange ganger i filmen «Jazz on a Summer’s Day» tatt opp under Newport-festivalen i 1958. Her stiller hun i en av de aller vakreste kvinnehattene jeg noensinne har sett og en cocktail-kjole som utgjør i-en under denne prikken.

Historien er at hun ble forbannet da George Wein hadde satt henne opp til kl.17.00 på søndagskonserten. Akkurat på den tiden da fiffen på Newport hadde trukket seg tilbake til sine intime teselskap. Derfor gikk hun ut på en rask handlerunde og kom tilbake med dette antrekket for å vise denne fiffen at det var dette som var stedet å være «at tea-time».

Det var meg bekjent ikke mange ganger Anita O’Day var i Norge. Hun var her i 1993, men da var stemme hennes på hell. I 1970 var stemmen hennes den beste den var i løpet av den siste delen av hennes karriere.

Konserten i Oslo 1970 er bemerkelsesverdig. Riktignok er den kort, men allikevel. Etter at Anita O’Day nesten døde i 1968 av en overdose, trodde alle karrieren var over. Men etter at hun «kicked the habit» kom hun tilbake i tide til denne Europa-turneen til bl.a. Oslo, Paris og Berlin. Og stemmen var sterkere enn den hadde vært på mange år.

Alt tyder på at det virkelige comebacket kom akkurat her – i Njårdhallen, denne oktober-kvelden i 1970. Denne gangen riktignok uten hatt, og med et antrekk som var milevidt fra kjolen hun bar i 1958. Men en lettpåvirkelig 16-åring var allikevel overveldet.

Bli med tilbake til Njårdhallen i oktober 1970. Her møter vi igjen både «Sweet Georgia Brown» og «Tea for Two» fra 1958 og vi får en morsom fusjon av McCartneys «Yesterday» og Jerome Kerns standard «Yesterdays»!

Tekst: Johan Hauknes

Anita O’Day and her trio
Newport Jazz Festival in Europe, Njårdhallen, Oslo
21. oktober 1970

Anita O’Day – vocal, George Arvanitas – piano, Jacky Samson – bass, Charles Saudrais – trommer

  1. Intro
  2. Let’s fall in love
  3. Yesterday/Yesterdays
  4. Four Brothers
  5. I cant get started
  6. Sweet Georgia Brown
  7. Tea for Two

Totalt 26 min.