Debatt

Svar til Dave Douglas og Greenleaf Music

Etter gårsdagens innlegg fra trompeteren og plateselskapsinnehaveren Dave Douglas, kommer her vært svar til ham – på engelsk og norsk.

Dear Dave.
It was my main idea to write a critic about how Julieta Eugenio plays in my review. But here in Europe and, maybe especially here up in the cold north, we react negative to the fact that in recent years young ladies are more and more often presented as «objects», in the marketing, not specially only in jazz, but in all kinds of art and music, and often it has little or nothing to do with the music.

In salt peanuts * we are convinced that it does not matter if it is women or men who perform jazz. In recent years, it is often impossible to hear what kind of the gender the musicians have – because they are all really good, and the gender no longer matters. That’s why I also compare her music with for example Stan Getz. If it had been a cover with a male musician who had posed in the same way, I would have reacted exactly the same way. I believe that music should be presented as it is, and not sexualized, either it’s female or male.

You say that it was Julieta who wanted to pose like this on the cover, and that’s ok that she wants to do that, but should not you, or anyone else in Greenleaf Records, have had a conversation with her about it?

You say that I have to join the 21st century. I think I have both feet planted good in the 21st century. That’s why I react like I do when I see record covers like this.

I really hope that the record will sell a lot of copies – because of the music, and not because of the cover. And I wish her good luck before the summer season, because her music is good enough to be played on a lot of the bigger festivals in Europe this year.

 

…..

Kjære Dave.
Hovedideen min var selvsagt å skrive en anmeldelse om hvordan Julieta Eugenio spiller på sin debutplate. Men her i Europa, og kanskje spesielt her oppe i det kalde nord, reagerer mange negativt på at unge damer de siste årene oftere og oftere er blitt presentert som «sexobjekter», i markedsføringen, ikke spesielt innen jazz, men i all slags musikk, og ofte har det lite eller ingenting med musikken som fremføres å gjøre.

I salt peanuts* er vi overbevist om at det ikke spiller noen rolle om det er kvinner eller menn som fremfører jazzen. De siste årene er det ofte umulig å høre hvilket kjønn musikerne har ut fra hvordan de spiller – for de alle er utrolig dyktige, og kjønnet spiller ingen rolle. Derfor sammenligner jeg også musikken hennes med for eksempel Stan Getz.

Hvis det hadde vært et cover med en mannlig musiker som hadde posert på samme måte, hadde jeg reagert på akkurat samme måte.

Jeg mener at musikk bør presenteres som den er, og ikke seksualiseres, enten den er kvinnelig eller mannlig. Du sier at det var Eugenio selv som ønsket posere slik, og bruke akkurat dette bildet på coveret, og det er greit at hun vil gjøre det, men burde ikke du, eller noen andre i Greenleaf Records, hatt en samtale med henne om det?

Du sier at jeg må komme meg inn i det 21. århundre. Jeg tror jeg har begge føttene godt plantet i det 21. århundre. Derfor reagerer jeg som jeg gjorde da jeg så et slikt platecover. Jeg håper virkelig, og er relativt sikker på, at plata kommer til å selge godt – på grunn av musikken, og forhåpentligvis ikke på grunn av coveret. Og jeg ønsker henne lykke til med den kommende sommersesongen, for musikken hennes er god nok til å bli spilt på mange av de større festivalene i Europa i år.

Jan Granlie
redaktør
salt peanuts*

Skriv et svar