Innlegg

R.I.P Jemeel Moondoc

Så kom det sørgelige budskap om at altsaksofonisten Jemeel Moondoc hadde gått ut av vår verden. Moondoc ble født den 5. august 1951 i Chicago og forlot oss den 8. september i år.

Han er en forkjemper for en sterk og fri improvisasjonsstil, og var å høre på en rekke album i eget navn, pluss som sidemann på plater med blant andre Dennis Charles og Steve Swell. Han studerte klarinett og piano før han endte opp med saksofonen som sekstenåring.Han ble interessert i jazz hovedsakelig på grunn av Cecil Taylor, og ved University of Wisconsin i Madison var han student av Taylor.

Etter studiene flyttet han til East Village i New York, etter at han hadde fått engasjement i Cecil Taylors Black Music Ensemble. Han grunnla kort etter «Ensemble Muntu» med bassisten William Parker, trompeteren Roy Campbell, Jr., og trommeslageren Rashid Bakr. Gruppen hadde også sitt eget Muntu-plateselskap, men måtte til slutt gi opp dette på grunn av økonomiske problemer.

I løpet av de siste 40 årene har Moondoc ledet over 20 forskjellige ensembler og har gitt ut 25 innspillinger med musikk som han har komponert for bandene sine i forskjellige grupperinger og instrumentsammensetninger. Han var tidlig inspirert av Charles Mingus og Duke Ellington, og forstod, i likhet med Mingus og Ellington, at komposisjonens styrke og kraft ligger hos de individuelle og unike orkestermedlemmene. Moondoc bruker også en teknikk som kalles ‘conduction’, som er en teknikk der dirigenten kan lede hele ensemblet gjennom uskrevne passasjer.

Moondocs «The Zoo Keepers House» (Relative Pitch, 2014) er et femdelt, 60 minutter langt prosjekt som utforsker hans ideer for å oppnå en improvisasjonsfrihet ved å komponere bare for transponerende instrumenter (eksempel: «Little Blue Elvira» for trombone, saksofon, trompet, bass og trommer). Moondoc prøvde å oppnå den samme friheten ved å komponere for keyboards sammen med andre instrumenter.

For sitt Jus Grew Orchestra komponerte han  og dirigerte et 75-minutters verk, «Live at the Visions Festival» (Ayler Records, 2003) for ti musikere, og «Spirit House» (2001, Eremite), for 12 musikere som hadde konsertpremiere på University Of Mass Golden Circle Theatre. Med sin sekstett (bass, trommer, vibrafon, saksofon og trompet) komponerte han et 60-minutters «verk», «Revolt of the Negro Lawn Jockeys» (Eremite, 2001). Denne musikken kom fra Moondocs opplevelser i Marching Bands på videregående skole.

Han jobbet igjen med William Parker 1998, på albumet «New World Pygmies». Og den siste innspillingen vi har hørt, hvor han er hjertelig til stede, var på Parkers mastodont av en plateboks, «The Music of William Parker – Migration of Silence into and out of the Tone World Volumes 1-10», som kom på Aum Fidelity på slutten av fjoråret.

Tekst: Jan Granlie
Foto: jeweelmoondoc.com

Skriv et svar