
Dette dobbeltalbumet har blitt liggende en stund i den voksende bunken av plater jeg ikke har vÊrt helt sikker pÄ om jeg skulle bruke tid og energi pÄ. Men i det siste har utgivelsen dukket opp flere steder pÄ internettet, sÄ da var det bare Ä gi den en sjans.
Prosjektlederen er trommeslageren og perkusjonisten Florian Arbenz, og selv sier han om dette dobbeltalbumet, som er den 11. og 12. i rekken av «samtaler»: «Av alle opptakene i Conversation-serien tok jeg den stÞrste risikoen med denne. FÞrst ved Ä prÞve Ä samle min forkjÊrlighet for massive perkusjonslyder med inspirasjoner som Charles Ives og afro-cubanske rytmer, og kreativiteten til Art Ensemble of Chicago. Men med min egen personlighet om du vil. Men ogsÄ fordi Jim Hart var den eneste tilstedevÊrende musikeren jeg hadde jobbet med fÞr! Jeg hadde bare en fÞlelse av at vi kunne ha det veldig gÞy i denne konstellasjonen. Takket vÊre de positive vibbene, det gledelige samspillet og den utrolige evnen til keyboardisten Ivo Neame, vibrafonisten med mer Jim Hart, trompeteren Percy Pursglove, vokalisten Yumi Ito og gitaristen Szymon Mika ble denne innspillingen en sÄ dyp og spennende opplevelse! Jeg er overveldet og dypt takknemlig for denne gjengen med ekstraordinÊre musikere og personligheter!» Den fÞrste utgivelsen i serien ble kalt Conversation #1: Condensed, og kom i 2021, hvor han samarbeidet med trompeteren Hermon Mehari og gitaristen Nelson Veras, og nÄ surrer de to siste delene i spilleren.
Arbenz Kanskje mest kjent for sitt arbeid med trioen VEIN eller med amerikanske musikere som Dave Liebman og Greg Osby. Den sveitsiske trommeslageren og perkusjonisten hadde en idé om Ä gi ut 12 album med 12 forskjellige konstellasjoner av musikere, og her fÄr vi de to siste platene. Fra hans spesialbygde Hammerstudio i Basel samler han bÄde musikere han har kjent i Ärevis og de han bare har beundret langveisfra. NÞye planlagt av kapellmesteren, men til syvende og sist helt avhengig av den inspirasjonen og kreativiteten de andre musikerne tar med seg inn i prosjektet.
To CDer, 11 komposisjoner, flesteparten laget av Arbenz eller av han i samarbeid med noen av de andre musikerne. Og de starter med «Prologue & Spetch», hvor Arbenz innleder og, nÊrmest, inviterer til samtalene. Og han legger listen relativt hÞyt. For i den innledende trommesoloen, leverer han utmerket trommespill, fÞr de andre kommer inn. Og vi er tilbake til den tÞffeste noe-bopmusikken fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, med mer moderne innslag. Trompetspillet til Pursgrove er eminent, og kunne nesten gÄtt inn i et av Miles Davis sine prosjekter fra 70-tallet, og med Neames el.piano forsterkes fÞlelsen av «den elektriske Miles» etter Bitches Brew ytterligere. Og det lÄter strÄlende, og som noe helt annet enn det jeg hadde forventet. Og med Yumi Itos vokal, er vi plutselig inne i noe som nesten kunne vÊrt Chick Coreas Return to Forever, men hele veien med et lydbilde av i dag, og med litt «snillere» lÄter.
I andresporet, den kollektive «Transition», slipper de seg lĂžs i en kort, men ytterst fri improvisasjon, fĂžr vi fĂ„r den roligere «Charlesâ River», en lĂ„t inspirert av Charles Ives, med el.piano og vokal i fin kommunikasjon, hvor noen av prosjektene til trompeteren Wadada Leo Smith dukker opp i bakhodet. Kreativt og fint trompetspill legger seg pĂ„ som en kommentar til vokalen, fĂžr vi fĂ„r «YemayĂĄ Is Visiting Club 64», som starter fritt og fint, fĂžr de er inne i en slags «Miles-vamp» med relativt frittgĂ„ende vokal i toppen. Det er ingen tvil om at tankene gĂ„r tilbake i tid til 70-tallet, da det skjedde svĂŠrt mye spennende i skjĂŠringspunktet mellom jazz og rock. Trommespillet pusher de andre musikerne akkurat dit han vil, og her forandrer musikken seg hele tiden, etter instruksjoner fra kapellmesteren. Og Hart avleverer en strĂ„lende vibrafonsolo, fĂžr det hele glir over i noe som fĂ„r oss til Ă„ spisse Ăžrene for Ă„ fĂ„ med alle detaljene i den ordlĂžse vokalen der bak. Denne lĂ„ten er ogsĂ„ inspirert av Charles Ives, men kunne like gjerne vĂŠrt en hyllest til all den kreative musikken som kom pĂ„ 60- og 70-tallet.
AndreCDen Äpner med kapellmesterens «Stump», og er en fin og drivende lÄt, med tÞffe solier bÄde pÄ trompet og vokal, og kan, hvis man absolutt vil det, samenlignes litt med Art Ensemble of Chicagos «Theme de Yoyo», men i en oppdatert utgave. Igjen et herlig driv i kompet under Pursgloves trompetsolo, hvor tapeten (nesten) renner av veggene. «Dreaming Music» Äpner med akustisk gitar, og vi blir sittende og vente pÄ hva de nÄ finner pÄ. Dette ligner pÄ svÊrt mye av den roligere musikken vi fikk pÄ 70/80-tallet, og er en fin ballade hvor den ordlÞse sangen gjÞr lÄten. SÄ fÄr vi en slags reprise fra den fÞrste platen med «samtaler», nemlig Eddie Harris sin mest kjente lÄt, «Freedom Jazz Dance», som Miles Davis (nesten) gjorde til sin. Og her, som hos Miles, er det trompeten som stÄr fremst. Og han legger seg i et helt annet landskap enn Miles i starten, med en ytterst fin intro, og nÄr de andre kommer inn med vibrafon, el.bass og el.piano, og med tÞft trommespill, fÄr vi en oppdatert versjon av Miles-versjonene. LÄten har den samme oppdelingen som originalen, men bortsett fra det syne sjeg denne versjonen tar oss med inn i en helt annen freds-dans, som er grÄdig tÞff og spennende, og helt pÄ sin plass i dagens verden.
«Flirtation» er skrevet av Arbenz med tekst av Rita Dove, og er en litt slepen ballade, fÞr den endres i B-delen med en rytmisk og fin marimbasolo (eller marimbaphon som de kaller den), fÞr de gÄr tilbake til balladeformatet helt mot slutten. Spennende! SÄ fÄr vi Jim Harts «Winter Still» med fint trompet- og vibrafonspill, og som er og blir en vinterlÄt, om en Ärstid vi nÄ, heldigvis, er ferdig med for denne gang. Men her er det et hÄp i spillet, som vi gjerne skulle ha fÄtt for noen mÄneder siden, da vinteren var pÄ det verste. Fint spill fra begge to, og en nydelig ballade.
SÄ avslutter de denne overraskelsen av en plate med Arbenz «Celebration», hvor de virkelig feirer avslutningen av bÄde disse to platene og hele det lange prosjektet. En deilig og lang lÄt av kapellmesteren, med et tema som snus og vendes pÄ, og hvor alle musikerne hele veien er sÄ til grader presise i spillet, samtidig som det lÄter akkurat passe «lÞst», i de forskjellige ideene som dukker opp. De er solid inne i Return to Forever-landskapet, med fin ordlÞs sang over et rytmisk og fint komp, og et kollektiv som virkelig fungerer. Mens de i andre sekvenser gÄr mye friere ut, fÞr det bygges opp rundt det rytmiske trommespillet med trompeten i front, ett godt stykke over de andre, litt supplerende vokal, og en deilig lÄt som svinger akkurat slik vi elsket jazzen pÄ 70/80-tallet. Jeg fÞler at Neame er med og styrer denne i stor grad med sitt el.piano, og gjennom lÄten fÄr vi nÊrmest en «oppsummering» av begge platene i en lÄt. Nydelig!
GjennomgÄende for de to platene, er at dette er akkurat passe retro, samtidig som de klarer Ä gjÞre musikken aktuell. Musikken er hele veien leken og «friskpresset», og musikerne er virkelige «fagfolk» pÄ hvert sitt instrument. De trekker veksler pÄ jazzen fra slutten av 60-tallet og fram til 80-tallet, og innimellom, i de mest rytmiske sekvensene, dukker ogsÄ Kip Hanrahan opp i bakhodet. Og om du ikke kjenner til trompeteren Percy Pursglove fra fÞr, sÄ skal du sjekke ut disse to platene. Det gjelder for sÄ vidt for hele gjengen, men mange av vÄre lesere kjenner nok til bÄde Ivo Neame og Jim hart fra fÞr, men jeg kan ikke huske Ä ha hÞrt de to mer spennende enn her. Men sjekk ogsÄ ut de andre musikerne, for her er det ekspertisen som har samlet seg i studio for Ä lage to utsÞkte plater.
Jan Granlie
Yumi Ito (voice), Percy Pursglove (trumpet , flugelhorn), Ivo Neame (Fender rhodes , synths), Szymon Mika (guitar), Jim Hart (vibraphone, marimbaphon, glockenspiel, percussion), Florian Arbenz (drums, percussion)