Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

CHET BAKER & JACK SHELDON

«In Perfect Harmony – The Lost Album»
ELEMENTAL MUSIC / JAZZ DETECTIVE, DDJD-016

SĂ„ har vi vĂŠrt gjennom «Record Store Day», hvor en rekke mer eller mindre sjeldne innspillinger, enten kommer ut for fĂžrste gang, eller som nyutgivelser. Elemental Music har sammen med Jazz Detective, med Zev Feldman utgitt en rekke tidligere ikke-utgitte innspillinger i Ă„r, og fĂžrst ut er dette mĂžtet mellom trompeterne Chet Baker og Jack Sheldon fra United Audio i Tustin, USA fra 1972 utgitt. Her mĂžtes de to vestkyst-trompeterne med pianisten David Frishberg, bassisten Joe Mondragon, trommeslageren Nick Ceroli og gitaristen Jack Marshall. SpolebĂ„ndene denne musikken er hentet fra kommer fra de personlige arkivene til Jack Marshalls sĂžnn, filmprodusenten Frank Marshall. Denne offisielle utgivelsen for Record Store Day er co-produsert av Zev Feldman og Frank Marshall for Feldman’s Jazz Detective-label (via Elemental Music). Den analoge innspillingen er mastret av Matthew Lutthans pĂ„ Mastering Lab direkte fra den originale masterbĂ„ndspolen og produsert pĂ„ Memphis Record Pressing. 180-grams LP-utgaven inkluderer et omfattende ilegg med sjeldne fotografier, liner-notes, pluss intervjuer med musikere som var inspirert av og kjente og spilte med Chet Baker og Jack Sheldon.

Faren med slike utgivelser, hentet fra relativt gamle mastertaper er, at lyden ikke alltid er den beste. Og ofte tar ikke plateselskapene seg rĂ„d eller tid til Ă„ gjĂžre noe med lydkvaliteten, noe som ogsĂ„ til dels er tilfelle her. De starter med Rodgers og Harts «This Can’t Be Love» med en temmelig hĂ„plĂžs vokal av Sheldon i sttarten, fĂžr Bakers flĂžyelsmyke stemme overtar, over Mondragons el.bass, noe som egentlig skulle vĂŠrt forbudt i samspill med Chet Bakers vokal. Sheldon kommer ogsĂ„ inn med litt for skarpt trompetspill, som blir en litt problematisk kontrast til Bakers stemme.

De fortsetter med Bakers vokal i «Just Friends», fÞr Sheldon kjÞrer pÄ med en fin trompetsolo, men sammen med Bakers vokal blir det en altfor sterk kontrast. Og med el.bassen i bakgrunnen, blir dette altfor frustrerende for denne anmelderen.

PĂ„ denne tiden var det ikke sĂ„ vanskelig Ă„ fĂ„ med Chet Baker pĂ„ all verdens musikalske prosjekter. Han trengte penger, og gjorde alt for Ă„ skaffe dem. OgsĂ„ slike musikalske prosjekter som det vi mĂžter her. I Sheldons «Too Blue» er det komponisten som starter som vokalist. Han er en helt annen vokalist (og trompeter) enn Baker, og disse to burde ALDRI ha stĂ„tt pĂ„ en scene sammen. For der Baker i lĂ„ter som om man skjĂŠrer i smĂžr, bĂ„de vokal- og trompetmessig, er Sheldon den strake motsetningen, hvor det meste lĂ„ter skjĂŠrende, og som vokalist lĂ„ter det nesten vulgĂŠrt, og noe sĂŠrlig bedre blir det ikke i trompetspillet. Vi fĂ„r en av Bakers glansnumre, Gerswin og Gerswins «But Not For Me», som han har gjort utallige vakre versjoner av, sĂŠrlig med Niels-Henning Ørsted Pedersen, og etter en svingende og fin intro fra Dave Frishberg har vi et hĂ„p om at vi vil fĂ„ en god versjon. Baker kommer inn med sin nydelige vokal, og Sheldon legger seg relativt rolig i bakgrunnen med trompeten. Men pĂ„ grunn av el.bassen aner vi «ugler i mosen». Og det kommer i trompetsoloen til Sheldon, hvor han nesten hĂžres ut som en hĂžydetrompeter i et storband – stikk motsatt av Bakers flĂžyelsmyke vokal. C.Eleta AlmarĂ€ns «Historia de un Amor», hvor Sheldons vokal blir sĂ„ teatralsk og dramatisk at «halvparten kunne vĂŠrt en tredjedel». Og at ingen har stoppet han i denne grĂ„tkvalte kjĂŠrlighetssorgen, kan man virkelig spĂžrre seg om, fĂžr det blir nesten like ille i Antonio Carlos Jobim og V. de Morales’ «Once I Loved», selv om trompetspillet til Baker er strĂ„lende og slik vi aller helst Ăžnsker Ă„ hĂžre han. Her lurer jeg pĂ„ om ikke Mondragon har fĂ„tt justert lyden i el.bassen, sĂ„ den blir litt rundere i kantene og mer likt en akustisk bass. Men mens Baker spiller vakkert slik han pleier, blir han nĂŠrmest overkjĂžrt av Sheldons forferdelig utilpassede trompetspill, fĂžr de hele fades ut. Deretter fĂ„r vi Coleman og Leighs «You Fascinate Me», hvor Sheldon Ă„pner vokalt, og det lĂ„ter nesten som en barpianist pĂ„ et bedre hotell pĂ„ vestkysten av Sambandsstatene. Baker forsĂžker Ă„ bidra positivt med helt ok trompetspill, men el.bassen er tilbake i gammelt lune og dreper all interesse. Men det er vokalen som virkelig tar kaka her. Forferdelig i selskap med Baker!

Young og Heymans «When I Fall In Love» Ă„pner med Bakers vokal, i en versjon hvor han (nesten) har problemer med Ă„ uttrykke seg. Men uansett hvor ullent Bakers vokal lĂ„ter er det hundre ganger mer spennende enn det Sheldon presterer, fĂžr vi fĂ„r Arnheim, Lyman og Freeds «I Cried For You», med friskt pianospill i introen fĂžr Sheldons vokal kommer brautende inn, og jeg tenker: Er det mulig? Og er det dette vi trenger pĂ„ Record Store Day? Nope! Selv om Baker bidrar med fint trompetspill, fĂ„r han ikke fred for Sheldons forferdelig utilpassede trompetspill, som kolliderer kraftig med Baker. Deretter kommer Kern og Mercers «I’m Old Fashioned» i en svingende og fin versjon med Bakers vokal og med fint piano- og trommespill som komp (sĂ„ overhĂžrer jeg el.bassen). Men Sheldon lar ikke Baker fĂ„ ha denne lĂ„ten for seg selv, og kommer inn med fint trompetspill, men et trompetspill som «Þdelegger» den stemningen Baker har bygd opp, fĂžr de avrunder med Rushing, Basie og Edisons «Evil Blues». Og her er el.bassen skrudd enda hĂžyere, og overkjĂžrer nesten Bakers fine trompetspill.

Noen ganger bÞr kanskje plateselskapene la vÊre Ä presse ut musikk som ikke holder de enkleste kvalitetsmÄl. Dette er sikkert musikk svorne samlere av Chet Baker gjerne vil ha, men for oss andre blir dette rett og slett litt pinlig. Sheldon hÞres ut som han gjerne vil synge som Bob Dorough og spille trompet som Maynard Ferguson eller andre som liker Ä briljere med hÞydespill, men man skal bare ikke sette det sammen med den cooleste stemmen og trompeten i jazzen, Chet Baker. Etter Ä ha lyttet meg gjennom de 76 minuttene og 14 sekundene med disse musikalske konfrontasjonene, synes jeg egentlig bare synd pÄ Chet Baker, som mÄtte takke ja til slike prosjekter, hvor han, som den jazzstjernen han tross alt var, ble utnyttet pÄ det groveste til Ä medvirke pÄ et slikt prosjekt.

In Perfect Harmony? Å langt ifra! The Lost Album? Ja, ja! Kanskje man heller skulle la disse opptakene forbli «lost».

Jan Granlie

Chet Baker (trumpet, vocals), Jack Sheldon (trumpet, vocals), Dave Frishberg (piano), Joe Mondragon (bass), Nick Ceroli (drums)