Med relativt lang erfaring i forhold til sin ganske fartstid som profesjonell bassist, etter at han flyttet til New York City, har Dan Loomis dukket opp som bandleder, medmusikant og komponist hvis syn på verden – og vilje til å utforske sitt eget indre liv – har ført til han har skapt innovative og bevegelige verk. Han har dukket opp på en rekke utgivelser med blant annet Dan Loomis Quartet og med andre band som kollektivene The Wee Trio og SPOKE. De to sistnevnte har gitt ut kritikerroste album de siste årene, inkludert SPOKEs (R) anthems i 2014, og The Wee Trio’s Wee 3 i 2017. I tillegg til arbeidet som bassist, er han en dyktig komponist, og han har blant annet skrevet flere bestillingsverk, inkludert et jazzoratorium basert på ‘Jobs bok’ og et annet basert på Jesu siste dager, begge bestilt av St. Peter’s kirke i New York.
Han dannet nylig ensemblet Revolutions som bruker musikken til å utforske de haitiske og bolivianske opprørene, og med å kommentere verdens vedvarende behov for en revolusjon i ånd og handling.
Han er et fast medlem av Vadim Neselovskyis trio, som har spilt mange steder rundt om i Europa og på klubber som Blue Note og Village Vanguard i New York City. Av de mange han har spilt sammen med de senere årene kan vi nevne TS Monk, Gary Burton, Wycliffe Gordon, Ernesto Cervini, Joel Frahm, Laurence Hobgood og The Respect Sextet. Han er også en populær lærer og en som holder en rekke «cliinics», etter å ha brukt mer enn et tiår på å jobbe med studenter over hele USA, Canada og Australia.
Revolutions er en plate som oppfordrer lytterne til å komme seg opp på barrikadene. I Amerika er eksemplene mange på mer eller mindre vellykkede revolusjoner og her tar Loomis for seg den haitiske revolusjonen – den eneste revolusjonen i historien der slaver frigjorde seg selv og dannet en nasjon – og den søramerikanske frigjøringen fra Spania – den eneste «nye verden»-revolusjonen som så for seg et samfunn som inkluderer alle dets innbyggere – urfolk, afrikanere og europeere. Musikken hyller heltene og idealene til disse bevegelsene, og den henter inspirasjon fra musikk fra områdene disse revolusjonene ble gjennomført. Den er forankret i jazz, og blander grooves fra ulike brasilianske, afro-karibiske og argentinske tradisjoner med «post-punky» elektriske og kammermusikalske teksturer. Musikken er ofte filmatiske melodier, som veksler med god improvisasjon over forførende rytmer.
I bandet hører vi komponisten på bass og vokal, vokalisten Taïna Ligonde, gitaristen Sebastian Noelle, klarinettisten Owen Broder og trommeslageren Rodrigo Recabarren. Tillegg har de invitert med Ches Smith på den haitiske nasjonalinstrumentet, tønnetrommen tanbou og gitaristen Jeff Miles på 10 av de 20 «strekkene».
Og de starter med «every revolution makes a new world» med bass, vokal og gitar, og blir en slags intro til andre sporet, Fabio Rojas sin fine «Americas Overture», og det er ingen tvil om at resitasjonen av tekstene er det toneangivende, sammen med Loomis sin bass. Annen hver låt blir som introduksjoner til «hovedlåtene», og i mange av disse får vi fint klarinettspill av Broder, som nylig kom med sin andre hyllestplate til Johnny Hodges, hvor vårt eksemplar var såpass skadet i reisen over havet, at det ikke var mulig å spille den. Men her får vi hans utmerkede klarinettspill, som fungerer fint som instrument for å beskrive revolusjonstankene.
Jeg synes det er ytterst prisverdig at han skriver musikk, tekster og setter sammen et band for å fremme revolusjoner. Det skulle vi hatt mer av. For det er ikke laget slik musikk som blir en politisk kamp siden Charlie Haden og Carla Bleys Liberation Orchestra. Og jeg synes musikken til Loomis blir sterk og fin, og med revolusjonene som bakteppe, blir den enda sterkere. Og med Loomis sitt bass-spill som det «grunnleggende», som ligger i landskapet til Charlie Haden, men med flere toner i spillet, sammen med Broders klarinett og Noelles gitarspill, pluss de gjestende musikerne bidrag, blir dette en viktig og fin plate.
Dette er en utgivelse man skal sette seg ned med, og lytte til fra start til mål, for å få med alle de varierte og fine komposisjonene, og det utmerkede spillet til alle involverte.
Det er hovedsak i «introene» at det politiske blir viktigst. Her får vi tekster av Loomis om hans tanker om, spesielt, de to forannevnte revolusjonene. Men ikke at det kun handler om dem, men om alle revolusjonene som (kanskje) skulle vært gjennomført mange steder rundt i verden.
Musikken er hele veien sterk. De involverte musikerne gjør en utmerket jobb, og det hele blir en plate som skal plukkes fram og spilles hver 1. mai i årene framover. Men ikke bare da. Denne skal spilles ofte, og man trenger ikke ivre etter opprør hver gang man spiller den.
En overraskende god og viktig utgivelse!
Jan Granlie
Dan Loomis (bass, compositions, words), Taïna Cerat Ligonde (vocals), Sebastian Noelle (guitar), Owen Broder (clarinet), Rodrigo Recabarren (drums), Ches Smith (tanbou), Jeff Miles (guitar)
