Saksofonisten og treblåseren David Leon er født i Miami med Cubansk opprinnelse, som nå er bosatt i Brooklyn. Han jobber hele tiden etter «vitalitet gjennom autonomi, motsetning, overdrivelse og humor», som man kan lese om på nettet. Han jobber mest med frijazz- og avantgarde-estetikk og mikrotonalitet for å avsløre en personlig innbilskhet. Han ble nylig utnevnt til 2024 Music Composition Fellow av CINTAS Foundation, en organisasjon som støtter cubanere i kunsten. Han ble også tildelt en Roulette 2024 Jerome Commission for å støtte opprettelsen av et hybridverk av kammermusikk og ordløst dukketeater. Prosjektet A Divine Echo, har premiere på Roulette Intermedium i mai 2024. Leons nåværende prosjekter inkluderer Bird’s Eye, en trio med Doyeon Kim og Lesley Mok, og som nå er ute med sin debutplate Bird’s Eye på Pyroclastic Records, samtidig som det kommer en utgivelse med Locomotive, en dobbel horn-gitar-perkusjonstrio han leder sammen med Adam O’Farrill. Debutalbumet hans, Aire de Agua som ble utgitt i august 2021 på Out of Your Head Records.
På Bird’s Eye får vi 10 komposisjoner, alle skapt av Leon, og med inkorporert poesi fra diktet «Night of Counting Stars» av Yun Dong-ju, og med noen referanser til Don Raye og Gene De Pauls «You Don’t Know What Love Is». Innspillingen er gjort i Oktoven Audio den 15. november 2022.
Det starter med Leons altsaksofon, og vi får relativt raskt en forestilling om hva vi får, nemlig en type frijazz med sterke røtter i de siste 20-30 års friskeste og utagerende jazz. Men der tok jeg solid feil. For med Leons fine og litt skarpe altsaksofon kombinert med Doyeon Kim på gayagum, en tradisjonell, koreansk koto, skapes et lydbilde som er lekent, litt uvant og spennende. Og sammen med Lesley Moks lyttende spill på trommer, perkusjon og glockenspiel, blir dette originalt og fint.
Samspillet mellom saksofon og gayagum er tett og leken, og hele veien illustrerer musikken Leons idé om å bringe humoren inn i musikken. Jeg får en slags fornemmelse av trioen AIR (med Henry Threadgill, Fred Hopkins og Steve McCall) i måten de tre på denne utgivelsen «angriper» musikken. Leons spill, i alle fall når han spiller alt- og sopransaksofon, minner mye om Threadgill i glansperioden, og trommespillet til Mok går mye i retning av McCall).
Men der hvor AIR tok for seg den tradisjonelle jazzen med Jelly Roll Morton og andre, går denne trioen mer i moderne retning. Og med bruken av gayagum, får vi et originalt lydbilde som kombinerer den frie jazzen med den tradisjonelle, koreanske musikken på utsøkt måte. Nå er ikke jegg noen ekspert på instrumentet gayagun, men det vi får høre her er spill som går perfekt sammen med Leonns saksofoner og fløyter.Og i «A Night For Counting Stars», får vi henne også som vokalist. Og med det lekne, åpne og fine trommespillet til Mok, blir dette en åpen, leken og deilig utgivelse. Og Leon er en utmerket saksofonist og fløytist som er teknisk til fingertuppene og hans improvisasjoner er spennende, lekne og, tidvis, morsomme. Han er leken de rhan føler det er det som trengs, og, som i fjerdesporet, «to speak in flowers», er det en sårhet i spillet, som fascinerer. Jeg er overbevist om at, i alle fall jeg, ville ha storkost meg på en konsert med dette frittgående bandet.
Jan Granlie
David Leon (alt saxophone, soprano saxophone, alto flute, piccolo flute), DoYeon Kim (gayagun, voice), Lesley Mok (drums, percussion, glockenspiel)
