Det danske plateselskapet April Records har, de senere årene, manifistert seg som ett av de mest aktive plateselskapene innenfor den «streitere» og «publikumsvennlige jazzen i Danmark. Nå har de utgitt plate med det relativt originale bandet til den unge gitaristen og slidegitaristen David Willman, hvor de to gitaristene i bandet, han selv og Buster Isitt, tar oss med inn i et slags fusjons-landskap hvor slidegitaren tar oss med inn i et musikalsk landskap hvor flere amerikanske gitarister dukker opp i bakhodet.
I tillegg til Isitt, som er den andre gitaristen, har han også med bassisten Elias HP, pianisten Svend Feldbæk Winther og trommeslageren Theiss Nemborg. Alle de ni komposisjonene ert laget av bandet i fellesskap, men jeg har vel en mistanke om at det er kapellmesteren selv som er den mest aktive i komponeringsprosessen. Innspillingen er gjort i Stable Sound Studios i København den 21. april 2023, og i coveret takker de spesielt gitaristen Aske Jacoby for musikalsk rettledning, pluss flere av de ledende, danske jazzmusikerne for støtte og inspirasjon.
Jeg har alltid vært skeptisk til den musikken som går innenfor begrepet «fushion». Jeg har hørt altfor mange håpløse utgivelser på plateselskapet CTI til at jeg helt klarer å like denne kommersielle varianten av «lapskausen» mellom jazz og glatt pop.
Men jeg er den første til å innrømme at den musikken David Millman Group serverer faller i smak. De to gitaristene samspiller på en utmerket måte, slik at gitarene spiller hovedrollen i de ni svært hørverdige komposisjonene. Kompet med bass og trommer, og til dels piano, synthesizer, orgel og Fender Rhodes, ligger bak med stoisk ro og med fine «spark» til de to gitaristene, som med lave skuldre, og med h nt både til Jan Akkerman på den ene siden og Ry Cooder på den andre, med litt Bela Fleck i midten, pluss litt inspirasjon fra den danske gitaristen Mikkel Ploug. I tillegg får vi noen fine blueslåter, hvor orgelet ligger fint i bakgrunn mens gitaristene «leker» seg i forgrunnen.
Dette er blitt en behagelig utgivelse, som kommer til å strømme utover nabolaget nå når temperaturen begynner å nærme seg sommerlige forhold, og man tilbringer mer og mer tid utenfor skrivestua med et ørlite glass mens man betrakter alle som passerer mens de lufter hundene sine (og de er det mange av i nabolaget).
Millman er en utmerket slidegitarist, samtidig som både han og Isitt er utmerkede gitarister, hvor Millman er den som mest trakterer de elektriske gitarene, mens Isitt backer fint opp ved siden av.
En behagelig utgivelse fra et dansk «hold» jeg ikke visste noen ting om før jeg satte på denne platen. Hvis dette er «What’s Left» (det som er igjen), skulle jeg gjerne ha hørt det man egentlig hadde som førstevalg.
Jan Granlie
David Millman (guitar, slide guitar), Buster Isitt (guitar), Svend Feldbæk Winther (piano, synthesizer, organ, Fender Rhodes), Elias HP (bass), Theiss Nemborg (drums)
