Den finske pianisten og komponisten Frank Carlberg, kommer opprinnelig fra Helsingfors, men har valgt å bosette seg i New York. Her leder han Frank Carlberg Quintet, Tivoli Trio og Frank Carlberg Large Ensemble. Han har også vært involvert i mange crossover-prosjekter gjennom årene. Noen av hans samarbeidspartnere har vært saksofonisten Steve Lacy, trombonisten Bob Brookmeyer og trompetisten Kenny Wheeler. Han har gjort flere oppdrag med å skrive musikk for store band, små ensembler, symfoniorkestre samt moderne dansekompanier. I tillegg til sine spille- og komposisjonsaktiviteter jobber han også p ved New England Conservatory. Carlberg var også et grunnleggende medlem av Douglass Street Music Collective og driver Red Piano Records, et uavhengig plateselskap med en katalog på over 50 utgivelser.
Han har utforsket musikken til Thelonious Sphere Monk i mange sammenhenger. Hans utgivelse fra 2017, Monk Dreams, Hallucinations and Nightmares gjorde Thelonious Monk sin musikk i all sin prakt, og fikk fem stjerner i DownBeat og hyllet som «fantastisk og original» av The Buffalo News.
På Elegy for Thelonious, styrer Carlberg et stort band, uten å spille selv. Pianospillet overlater han til Leo Genovese (fra Esperanza Spalding sitt band,). Med en haug med blåsere, og en solid rytmeseksjon med bassist Kim Cass og trommeslager Michael Sarin, nærmer Carlberg seg Monk-musikken fra sitt eget kompositoriske ståsted, og låner eller transformerer Monk-musikken inn i sitt eget bilde. «Thelonious Monk er fortsatt like viktig og relevant som alltid», sier Carlberg, «Monks vei åpnet veien for så mange andre, ikke gjennom imitasjon, men gjennom inspirasjon. Med Elegy for Thelonious ønsker jeg å feire den dype innvirkningen han har hatt på meg personlig så vel som på så mange andre.»
Albumet åpner med «Spooky Rift We Pat», som mer eller mindre er bygd på «Tea for Two» og «Skippy», med hippe saksofonsolier, solistbidrag fra tenorsaksofonisten Adam Kolker og trompetisten David Adewumi, og vokal av Carlbergs mangeårige samarbeidspartner Christine Correa. Noen komposisjoner er Monk-bearbeidinger, for eksempel «Wrinkle on Trinkle» (etter «Trinkle Tinkle»), «Out of Steam» (etter «Locomotive») og «Scallop’s Scallop», som befinner seg i en slags parallell virkelighet til «Gallop’s Gallop».
Men la oss ta det fra start med «Spooky Rift We Pat», som starter med vokalen til Correa, før vi får «Tea for Two» i vokalen med fine blåsere, og vi er inne i et slags «Monk-landskap», men adskillig «streitere» enn det vi har vært vant til å høre fra Monk. Vi får en fin saksofonsolo og det hele svinger på en helt annen måte enn det gjorde hos Monk, og en «fet» og «rå» trompetsolo fra Adewumi. Og med et drivende og spennende arrangement for de utmerkede blåserne, gjør dette til en strålende åpning.
«Out Of Stream» bygger på Monks «Locomotive», og fører oss videre inn i det energiske storbandet, Carlbergs utmerkede komposisjoner og utmerkede spillet. Med vokalen minner dette litt om Vienna Art Orchestra, som var ett av våre favoritt-storband tidligere. Dette er en utmerket bearbeiding av «Locomotive», med masse driv og energi, og utmerket spill over hele linja, før de gir til beste «Wanting More» med strålende trompetspill fra John Carlson i et strålende og energisk arrangement, som jeg tror man må være mer enn middels god på å lese noter og telle takter enn gjennomsnittet, slik det ofte var med Monks komposisjoner. Her fremføres en tekst skrevet av Monk, som gjør det hele relevant.
Deretter følger tittelsporet «Elegy For Thelonious», hvor de tar det helt ned, og vi får (kanskje) den mest konvensjonelle «storbandlåten» på platen. Her resiteres en tekst av Yusef Komunyakaa skrevet over hymnen «Abide With Me», og utgangspunktet er fra Thelonious Monks plate Monk’s Music, før det hele glir inn i en elegi, som gjør låten til en perle.
«Scallop’s Scallop», hvor det hele starter litt klagende i trompetene, mens bassen forsøker å dra det hele av gårde inn i swingen. Resten av blåserne kommer inn i en relativt fri sekvens, mens en av trompeterne «tar grep» og avleverer en strålende solo. Bassisten ser ut til å få med seg flere i ønsket om swing, og det hele utvikler seg til en drivende god swinglåt, hvor jeg er overbevist om at musikerne svetter over tellingen av takter og komme inn på rett tidspunkt. Og dette er utmerkede musikere som kommer inn akkurat der de skal, og bak trompetsoloen får vi strålende spill som ville ha fått veggene i et hvert klubblokale til å svette. Mesterlig!
Deretter får vi «Wrinkle On Trinkle» etter Monks «Trinkle Tinkle», men uten sammenligningen blir for åpenbar. Dette er (nærmest) Carlsbergs intrikate komposisjon, som jeg velger å tolke som en utmerket hyllest til Monk. Her avleverer Hary Paz en fremragende altsaksofonsolo, som i likhet med de andre soliene på plata inneholder så mye energi at bandet nesten tar fyr. I tillegg kommer John Carlson på banen igjen med en fremragende trompetsolo, mens resten av bandet koker. Det er akkurat slik jeg vil at storband skal låte!
Så avrunder de platen med «Brake Tune» med undertittel «until the next time», og er inspirert av «Brake’s Sake». Her åpner de med en utrolig fin tenorsaksofonsolo fra Paz før vi, etter hvert, får en av de tøffeste synthesizersolo jeg har hørt på lenge fra Leo Genovese, hele veien med deilig bakgrunn og assistanse fra resten av bandet.
Hvis du har sans for storbandmusikk av svært høy kvalitet, skal du sjekke ut denne utmerkede platen. Og at denne musikken skulle vært laget av en med røttene i Finland, er overraskende. Musikken er mye nærmere noen av de mest spennende prosjektene til Trondheim Jazzorkester enn, for eksempel UMO Big Band fra hjemlandet. Komposisjonene er strålende, og arrangementene krevende og spennende, men med denne gjengen musikere er alt på plass med mikrosekunders presisjon.
En av de tøffeste storbandplatene jeg har hørt på svært lenge!
Jan Granlie
Frank Carlberg (conductor, composer), Sam Hoyt (trumpet), John Carlson (trumpet), David Adewumi (trumpet), Kirk Knuffke (trumpet), Brian Drye (trombone), Chris Washburne (trombone), Tyler Bonilla (trombone), Max Seigel (trombone), Nathan Reising (woodwinds), Jeremy Udden (woodwinds), Adam Tolker (woodwinds), Hery Paz (woodwinds), Andrew Hadro (woodwinds), Leo Genovese (piano, keyboards), Kim Cass (bass), Michael Sarin (drums), Christine Correa (voice), Priya Carlberg (voice)
