Akkordeon-mesteren Frode Haltli, er en av Norges mest kreative utøvere av dette, relativt forhatte instrument (i jazzkretser). Men det er godeste Haltli virkelig i ferd med å endre. For hans første utgivelse med denne gjengen stjernemusikere, Avant Folk, fra 2018 pluss flere utsøkte konserter med bandet, er virkelig noe annet enn det man er blitt vant til å høre fra utøvere av «flenga».
Med seg i bandet har han med Erlend Apneseth på hardinggfele, Hans P. Kjorstad på fele, Rolf-Erik Nystrøm på saksofoner, Hildegunn Øiseth på trompet, flugelhorn og bukkehorn, Ståle Storløkken på hammondorgel og synth, Juhani Silvola og Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar, Fredrik Luhr Dietrickson på bass og Per Oddvar Johansen på trommer. Og ikke nok med det. Han har også invitert med vokalisten Helga Myhr, trommeslageren Veslemøy Narvesen og bassisten Ole Morten Vågan inn i prosjektet på denne utgivelsen.
Musikken har sine helt åpenbare røtter i den norske folkemusikken. Men på disse seks komposisjonene får vi så uendelig mye mer enn en slags modernisering av den norske folkemusikkarven. Her får vi mye av (om ikke hele) det kreative som foregår oppe i hodet på Haltli servert som en ytterst kreativ miks, hvor han blander folkemusikken med samtidsmusikk og jazz på en fremragende måte.
Og samtlige musikere i prosjektet forstår akkurat hvor Haltli vil med musikken. De to gitaristene bidrar med nydelige solier, bassen(e) og trommene ligger å drar det hele framover på en strålende måte, fiolinene er akkurat der de skal være, der hvor Haltli vil fremheve opprinnelsen til ideene, og resten av bandet er så solid på plass, at det er en fryd.
Og hele veien nærmest sniker Haltli inn sine akkordeon-toner inn mellom alt det andre, omtrent som en dirigent som styrer et svært symfoniorkester, og i fjerdesporet, «Zweischenspiel» får vi et solospill på accordeonet, som jeg aldri har hørt maken til. Kreativt og nydelig i samtidsmusikkens ånd. På femtesporet, «Prillar» skal man legge merke til Vågans utsøkte og litt funky bass-spill over Nystrøms sedvanlige og ytterst kreative saksofonspill sammen med Haltlis akkordeon. Her tar de folkemusikken inn i et nytt og funky univers som syder og koker av pur spilleglede, før de avslutter med «Du, mi tid», hvor eksperimenteringen med det kreative og tilnærmingen til samtidsmusikken blir enda sterkere.
Innspillingen er gjort både i studio og på Riksscenen for folkemusikk og på Victoria, Nasjonal jazzscene, noe som beviser at dette bandet kan presenteres overalt hvor kreativ musikk fremføres. Og de gjør det på en måte som er nyskapende, kreativ og spennende, og hvor man nærmest blir hypnotisert over hva Haltli klarer å få denne gjengen med dyktige musikere til å prestere.
Det eneste jeg har å innvende er at platen klokkes inn på under 40 minuutter. For dette er musikk jeg mer enn gjerne hører mye mer av.
Jan Granlie
Frode Haltli (accordeon), Erlend Apneseth (hardanger fiddle), Hans P. Kjorstad (violin), Rolf-Erik Nystrøm (saxophones), Hildegunn Øiseth (trumpet, flugelhorn, goat horn, Ståle Storløkken (hammond organ, synthesizer), Juhani Silvola (guitar), Oddrun Lilja Jonsdottir (guitar, vocal), Fredrik Luhr Dietrickson (bass), Per Oddvar Johansen (drums), Helga Myhr (vocal), Veslemøy Narvesen (drums), Ole Morten Vågan (bass)
