Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

GAUTE STORSVE BAND

«Bebé K’awiil»
APOLLON RECORDS, AP185CD

Gaute Storsve Band, kommer ut av Gaute Storsve Trio, som tidligere har kommet med utgivelsen El Gran Gotzilla. Deres nye album Bebé K’awiil er en musikalsk reise inspirert av gamle Maya-guder, som på en fin måte blander nordisk jazz med latinske rytmer. Ifølge plateselskapet stammer den tematiske inspirasjonen fra Gaute Storsves dype engasjement med mayakultur og arkeologi, som strekker seg over 25 år. «Hans dype takknemlighet og forståelse av denne rike arven har i betydelig grad formet bandets innovative musikalske retning, og kulminerte i denne livlige nye utgivelsen».

Storsve bodde og jobbet en periode i Havana på Cuba, hvor han ble venn med den cubanske perkusjonisten Angel Terry Domech, som er kjent fra Buena Vista Social Club, og som også medvirket på den forrige platen. Han har gitt Bebé K’awiil de autentiske latinske rytmene, og tilfører albumet en egen dimensjon. I «Oración a Ixchel» får vi høre vokalen til Patricia Morales, med en tekst skrevet av Christina Violeta Thrane Storsve. I tillegg medvirker fiolinisten Ingrid Berg Mehus, saksofonisten Jørgen Mathisen, bassisten Petter Barg og trommeslageren Vetle Adrian Larsen på denne relativt unorske utgivelsen.

Og det er ingen tvil om at Storsve er en gitarist som takler denne musikken godt. Hans gitarspill minner mye om det vi har fått fra Carlos Santana opp gjennom årene, men med mer «jazz i angrepet». Og åpningssporet «Bebé K’awiil» gir oss en litt ny variant av denne latinske musikken, som jeg synes fungerer fint. Vi får deilig fiolinspill fra Ingrid Berg Mehus, og når Jørgen Mathisen kommer inn med sin tenorsaksofon, synes jeg dette låter som en fin oppdatering av den musikken vi kjenner fra området. «Oración a Ixchel» er en mer tradisjonell låt som jeg forbinder med Brasil og den mer melankolske delen av musikken derfra. Vokalen til Patricia Morales passer perfekt til den akustiske gitaren og perkusjonen, og «Kinich» er en mer svevende komposisjon, hvor vi nesten blir sittende og vente på at introen skal gå over i en rytmisk dans. Og det gjør den delvis også, selv om det blir mye romklang i bandlyden, som jeg kanskje synes er litt unødvendig. Men vi får fint spill over hele linja, selv om jeg synes det fine fiolinspillet forsvinner litt.

I «Itzamna» er vi tilbake i det rytmiske, med fint spill fra Storsve, i en låt som godt kunne blitt en «hit» på steder hvor det spiller rytmisk musikk i Brasil eller på Cuba. Også her synes jeg fiolinspillet utmerker seg positivt, og det rytmiske er ytterst stødig og fint. Og gitarsoloen til Storsve sitter «som ei kule». Deretter følger «Chaahk» som er ei deilig sommerlåt som godt kan spilles når de fargede drinkene kommer på bordet, selv om jeg også her synes det blir i overkant mye romklang for mine ører.

Så avrunder de med den roligere «Ixchel», nok en gang med fint fiolinspill i en låt som bølger fint av gårde med fint spill over hele linja.

Nå kan ikke jeg påberope meg særlig ekspertkompetanse når det gjelder den eldgamle maya-kulturen, hverken kulturhistorisk eller musikalsk. Men at Storsve har laget en deilig sommerplate for oss som både har sans for både Stan Getz, Mercedes Sosa, Buena Vista Social Club og Carlos Santana, er det ingen tvil om. Og på grunn av det fine fiolin- og gitarspillet, pluss et utmerket komp, blir dette en fin og litt uhøytidelig plate. Men jeg ville gjerne ha hørt mer av Jørgen Mathisens fine tenorsaksofonspill, og fått mindre romklang i monitor.

I 1980 kom den sør-amerikanske gitaristen Agustin Pereyra Lucena til Norge for å lansere sin plate La Rana, med den norske trommeslageren Fin n Sletten, som kom ut på det norske selskapet MAI. De spilte seg Norge Rundt med sin musikk som jeg av og til blir minnet på når jeg hører på denne utgivelsen. Og La Rama ble en kjempehit, særlig blant damene, på de norske jazzklubbene på den tiden. Og det er ikke mye som tilsier at Gaute Storsve sin utgivelse ikke skulle gjøre suksess rundt på norske jazzklubber i tiden framover.

Jan Granlie

Gaute Storsve (guitars), Patricia Moralen (vocals), Ingrid Berg Mehus (violin), Jørgen Mathisen (saxophones), Petter Barg (bass), Angel Terry Domech (percussion), Vetle Adrian Larsen (drums)