Pianisten Georg Ruby og vokalisten Sascha Ley har vi tidligere giitt utmerket anmeldelse for dere prosjekt Village Zone – Saluti a Peppino. Og det er to ytterst kreative sjeler vi nå får møte på duo, med bidrag av bassisten Stephan Goldbach i Kurt Weill og Ira Gerswins «My Ship».
Dette er to svært kreative musikere, som på denne utgivelsen blander egne komposisjoner med mer velkjente standarder, som de gjør til sine egne ytterst spennende versjoner.
Men det tar litt tid før jegg klarer å forsone meg med an hel plate hvor det synges på tysk. Tysk er et språk som fungerer i cabaret-tradisjonen og i tv-serien Babylon Berlin, mmen som jazzspråk tar det tid før man venner seg til det. Men her presenteres alt på tysk, når Ley ikke bruker stemmen enten i scatting eller i moderne vokalkunst, ikke langt fra det Randi Pontoppidan eller Greetje Bijma gjør.
De starter med Cole Porters «Love for Sale», som i tysk versjon kalles «Gern bereit», med tysk tekst av Hildegard Knef, som hele platen er tilegnet. Hun ble populær etter å ha jobbbet med Cole Porter, hvor versjonen av «Shiny Stockings» er legendarisk. Og selv om jeg ble litt skeptisk med det samme de satte i gang med «Love for Sale», klarte de to å overbevise meg relativt fort om at dette fungerer. Og hovedgrunnen til det er at de gjør standardene til sine egne, ved utmerket og originalt pianospill og ytterst spennende vokalbruk, hvor det knirker i ene øyeblikket, hun er innom litt opera og kabaret i neste, før vi får litt tale før hun plutselig er over i drivende og tøff vokal. Innimellom utfører de to et slags talekor, over Rubys utrolig kreative pianospill. Fem av tekstene er gjort av Hildegard Knef, og «Iceblumen (Iceflower)», som er Rubys solonummer er han også hovedvokalist, hvor han fremfører Knefs tekst. Og når de avslutter med «Ich glaub’, ne Dame werd ich nie (The Lady is a Tramp)» av Rodgers/Hart med tekst av Knef, føler jeg at jeg har fått innblikk i en ny del av jazzen som absolutt fasinerer.
Flere av låtene er gjort av tyske komponister, som Peter Kreuder og Rudi Schuricke, Ralf Maria Siegel og Aldo von Pinelli, Werner R. Heyman og til slutt Theo Mackeben. Og det er mulig dette er velkjente låter for en tysker, men jeg kjenner ikke til disse fra før, så kan hende er platen enda mer original og spennende for en som er godt bevandret uti den tyske musikkhistorien.
Dette er blitt en svært spennende utgivelse, som skiller seg fra det meste annet som dukker opp nå om dagen. Hele utgivelsen oppfatterfjeg som en slags kabaret eller et teaterstykke, hvor de to tar oss med på en reise inn i et musikalsk landskap jeg føler er veldig tysk. Og hvor det kreative står i høgsetet, og hvor de gjør musikken moderne og tidsaktuell, med ytterst kreativt og fint pianospill og med en vokalist som er en kunstner med bruken av stemmen. En original, kreativ og tøff utgivelse.
Jan Granlie
Georg Ruby (piano, vocal), Sasha Ley (vocal), Stephan Goldbach (bass)
