Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

VAN SCHOUWBURG/MARZAN + YOUNG/TAYLOR + BRANDÃO/MADEIRA

«Hands & Tongues, 3 Meta-Dialogues»
4DRECORDS, 4DRCD010

Hands and Tongues, 3 Meta-Dialogues offers three distinct duos of vocal artists and bold improvisers, each one sharing an intimate yet intangible language but, obviously, quite different. All duos tell something about dialogs between and inside close cultures. You can say that these free improvised meetings suggest meta dialogs.

The first duo features Belgian, Bself-taught vocal artist Jean-Michel Van Schouwburg, who has invented his own poetic vocal artistry and extended techniques, including throat singing, and French guitarist Pascal Marzan who plays on 10-string microtonal guitar. Their 28-minute «Rumeurs Sondées» (rumors probed) was recorded in Osbaldeston Road, Stoke Newington, in February 2023. It is an intuitive and playful, conversational dialog between old friends who share stories, insights and observations.

The second duo is of American vocal artist and actor Bill Young and British, Lisbon-based clarinetist Noel Taylor (who played with the London Improvisers Orchestra). It is called «Something Let Loose There» and it was recorded at Memória in Lisbon in September 2023. It is a subtle and quiet, breathy and ethereal dialog, slowly becoming more lively, with more eccentric nuances and tension (including a chat about the mouthpiece).

The third dialog is of Brazilian rapper-spoken word- vocal artist Rodrigo BrandĂŁo and Portugues double bass player JoĂŁo Madeira, who released this album on his label 4DaRecords. Their improvised piece is called «Extrato d’Alma Em Mergulho Sincronizado» (Extract from ’Alma In Synchronized Diving) and was recorded at MemĂłria in Lisbon in September 2023. It is an evocative and passionate dialog that speaks – literally – with captivating, charismatic pathos about mysterious and spiritual experiences.

Eyal Hareuveni

……….

IfĂžlge coverteksten utforsker Hands and Tongues «tre vokalister pluss et instrument i hver dialog. Det vil si tre duetter. Hver av disse sammensetningene deler et felles sprĂ„k, men aksenten til hvert medlem av parene er forskjellig. Den fĂžrste duo er belgisk/fransk; den andre duoen er amerikansk/britisk, og den tredje er portugisisk/brasiliansk. Kommentarene fra musikere mellom «opptakene» blir alltid fjernet ved slike utgivelser, men ikke i dette tilfellet. Resultatene gjenspeiler noe subtilt ved nasjonal identitet. Det er som om vi blir invitert inn i en tredje dimensjon, et rom der vi ikke forventer Ă„ vĂŠre tilstede – det nĂžyaktige rommet der opptakene ble gjort. Vi hĂžrer til og med stĂžyen fra fly som passerer over hodet og andre forskjellige lyder. Det legges vekt pĂ„ forholdet mellom utĂžverne, hvis dialog, utover selve musikken, handler om noe bĂ„de intimt og uhĂ„ndgripelig – dynamikken i mĂ„ten hver samhandler med hverandre pĂ„: en meta-dialog».

I den fÞrste dialogen, «Romeurs sondées» mÞter vi vokalisten Jean-Michel Van Schouwburg og gitaristen Pascal Marzan, som trakterer en 10-strengs mikrotonal gitar. Og det er en dialog som tolkes fritt improvisert med Van Schouwburgs stemme som fabulerer fritt med Marzans gitar som en frittgÄende Ralph Towner som bisitter. Vokalen kan minne litt om det nederlandske Jaap Blonk holder pÄ med, hvor vokalen mer blir som et instrument som holder en interessant enetale, som gitaristen mÄ forholde seg til. «Samtalen» er spennende, men uten «vanlige» ord, sÄ vi kan bare fantasere om hva han forsÞker Ä uttrykke. Men det er spennende og relativt nytt.

Samtalene midt inne i improvisasjonen foregÄr pÄ fransk, som jeg har problemer med Ä forstÄ, hvor de avtaler hva de nÄ skal gjÞre. Men det er ikke sÄ farli at jeg ikke forstÄr. Det er ikke hva de sier som er spennende, men hvordan de sier det.

Den andre dialogen, «Something Let Loose There», foregÄr mellom vokalisten Bill Young og klarinettisten Noel Taylor. Dette er ogsÄ fri improvisasjon, men annerledes enn den fÞrste. Det Äpner med lange toner bÄde i klarinett og vokal, som nesten hÞres ut som to klarinetter (eller to vokalister). Her fÞler jeg at det er Taylor og hans klarinett som leder an og setter «dagsorden». Og hele veien gÄr det svÊrt stille for seg. Men det blir spennende nÄr Young begynner Ä eksperimentere med stemmen og utfordre Taylor. Og det blir ogsÄ her en samtale hvor kommunikasjonen er det viktige, og hvor en relativt «sprelsk» vokal utfordrer klarinetten pÄ en ytterst sÊrpreget mÄte. Det brukes looper pÄ vokalen, sÄ han fÄr et slags overtak etter hvert ved Ä operere med flere stemmer.

I den tredje «samtalen», «Extrato d’Alma Em Mergulho Sincronizado», mĂžter vi vokalisten Rodrigo BrandĂŁo og JoĂŁo Madeira pĂ„ bass (som pĂ„ coveret blir kalt voicebass), men som er en kontrabass som (kanskje) behandles som var det en vokalist i bassavdelingen. Denne samtalen er kanskje den mest «publikumsvennlige», og man kan lett hĂžre at dette er to musikere/lydkunstnere fra Portugal. Mye snakking opp mot det utmerkede bass-spillet, og heftig argumentasjon innimellom, som hĂžres spennende ut, selv om jeg ikke forstĂ„r ett ord av hva som snakkes/synges. Men veldig portugisisk er det.

SÊrt? Ja! Spesielt? Ja! Spennende? I aller hÞyeste grad, og sannsynligvis mest ment for de som er godt inne i den eksperimentelle vokalkunsten, tror jeg. De tre dialogene er helt i Jaap Blonk-landskapet, eller der hvor danske Randi Pontoppidan befinner seg. Kanskje ikke noe man skal spille (for hÞyt) nÄr man har venner pÄ besÞk, men alene i skrivestuen fungerer det fint.

Jan Granlie

Jean-Michel Van Schouwburg (voice), Pascal Marzan (10-string microtonal  guitar), Bill Young (voice), Noel Taylor (clarinet), Rodrigo Brandão (voice), João Brandau (voice), João Madeira (voicebass)