Av og til kan jeg godt like at musikere fatter seg i korthet. Og i tilfellet hvor vokalisten Heide Bartholomäus, klarinettisten Jürgen Kupke og pianisten Hannes Zerbe skal tolke Bertholt Brecht synes jeg det fungerer. For på denne utgivelsen får vi hele 23 komposisjoner av Brecht og/eller Hanns Eisler inklusive noen gjort av duoen Küpke/Zeibe i løpet av 50 minuttter og 40 sekunder. Fra 32 sekunder, som er den korteste til 5:18, som den lengste.
Hannes Zerbe, som bor i Berlin, har med How it was – how it is. Brecht und Jazz, laget et prosjekt sammen med sin mangeårige kollega, skuespillerinnen og sangeren Heide Bartholomäus. Begge har en livslang erfaring med det litterære arbeidet til Brecht, og er like fascinert av karismaen i tekstene hans og virkningen av hans teaterarbeid i dag, som de var for tiår siden. I anledning et prosjekt med Hannes Zerbe Jazz Orchestras, jobbet de to sammen om Brecht-materiale eller tekster av Heiner Müller med Hannes Zerbes komposisjoner. Så How it was – how it is. Brecht und Jazz inneholder, i tillegg til titler av duoen Zerbe/Bartholomäus, en rekke tekster og sanger av Bertolt Brecht, arrangert av Hannes Zerbe.
Hannes Zerbe og Heide Bartholomäus har invitert sin mangeårige kollega, klarinettist Jürgen Kupke, til prosjektet. En veldig god idé, fordi hans klarinettspill utvider lydstrukturene i prosjektet på en forfriskende måte.
I løpet av sin karriere har Hannes Zerbe vært involvert i en rekke prosjekter sammen med skuespillere, regissører og sangere (for eksempel Gina Pietsch og Lauren Newton) han har ofte beveget seg tett på tekster av Brecht, Ingeborg Bachmann, Kurt Schwitters, Heiner Müller, Gottfried Benn, Erich Fried og Volker Braun.
Zerbe har jobbet med et stort antall andre moderne jazzmusikere, inkludert Willem Breuker, Toto Blanke og Gebhard Ullmann. Han har også skrevet en konsert for altsaksofon og orkester med refleksjoner over Hanns Eislers Winter Battle Suite.
Førstesporet, «Was es war» åpner med Bartholomäus sin fremføring av Brechts tekst, før de to andre går over i Witold Lutoslawskis «Bukolika II» og vi er inne i en musikalsk verden hvor den «gamle», tyske kabaret-tradisjonenn kobles tett til den friere improovisasjonen. Og herfra og ut blir dette forfriskende versjoner av både egen musikk, Bertolt Brecht og Hanns Eisler.
Det som er mest fascinerende med fremførelsene er i første rekke Bartholomäus sine vokale tolkninger, som er «voksne», litt rå og ytterst fascinerende. Og med Zerbes (nesten) dramatiske pianospill og Kupkes fine og kreative klarinettspill, blir dette en slags performance-forestilling som setter oss i en helt egen stemning, omtrent som når man ser TV-serien Babylon Berlin. En del tekster blir framført kun av Bartholomäus, og gjør platen til noe mer enn et rent musikkalbum.
Dette er blitt et album man skal sette seg ned med i ro og mak, og lytte til fra start til mål. Innimellom dukker det opp noen riktige, lyriske perler, som den nydelige «Und ich werde nicht mehr sehen das Land, aus dem ich gekommen bin» av Eisler of arrangert av Zerbe, og hele veien låses man fast i stolen med store ører inn mot høgtalerne, for å få med seg alt som blir uttrykt. Og selv om man ikke er noen «kløpper» i det tyske språket, fascineres man av den spennende koblingen mellom komponert stoff og de friere tolkningene.
En ytterst spennende utgivelse fra to utmerkede frittgående musikere og en perfekt vokalist som passer perfekt til et slikt prosjekt.
Jan Granlie
Heide Bartholomäus (vocals), Jürgen Kupke (clarinet), Hannes Zerbe (piano)
