Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

HOUSE OF GOLD

«House Of Gold»
SOFA MUSIC, SOFA598

The Norwegian label Sofa offers a unique, and quite exceptional album in its catalog, the debut album of Montréal-based band House of Gold, which plays the songs and compositions of American experimental drummer-composer-lyricist-vocalist Isaiah Ceccarelli, known for playing in such forward-thinking, genre-defying outfits like Ensemble SuperMusique and Ratchet Orchestra. The self-titled album of this avant-chamber quartet was recorded in 2021 and 2022 and blends quiet and minimalist melodies and songwriting, minimalist folk songs, improvisation, jazz harmony, drones and early music influences.

House of Gold was born in a chaotic time, several days before the entire world closed down in early 2020 due to the Covid-19 pandemic, and its songs reflect these times of disquiet as well as Ceccarelli’s love of choral music. The quartet features multi-instrumentalists – organetto, piano and synth player Katelyn Clark (who played with Ceccarelli in Landmarks, Another Timbre, 2022), vocalist and synth player EugĂ©nie Jobin, and vocalist, piano and synth player FrĂ©dĂ©rique Roy. Ceccarelli’s drums add a distant pulse but never dominate the songs.

Each of the nine songs – sung in English and QuĂ©bec-ian French – develops in a distinct, evocative way, and all have a tender, evocative and dream-like manner, carefully and patiently enriched by the sustained sonorities of layers of voices, keyboards and drums, with great attention to detail. These intimate and delicate songs suggest an untimely and otherworldly atmosphere but offer vulnerable rays of consolation. An essence that asks for deep contemplation, intensifies the immersive listening experience of this album. The suggestive cover photo of French ElĂ©onore Huisse deepens the enigmatic atmosphere. Such beauty is a rare thing.

Eyal Hareuveni

……….

Montreal-bandet House of Gold, er et originalt band som spiller den amerikanske komponisten Isaiah Ceccarellis sanger og komposisjoner. Bandet er, ifÞlge pressemeldingen, «en kvartett som blander rolige melodier og lÄtskriving, kammermusikk, minimalistisk folkesang, improvisasjon, jazzharmoni og tidligmusikkpÄvirkninger til en oppslukende og omfavnende lydopplevelse». Komponisten, trommeslageren og vokalisten Isaiah Ceccarelli har bygget et repertoar av sanger rundt sine originaltekster og intime musikk, inspirert av hans Är med Ä komponere ny kammermusikk for forskjellige ensembler, trommer for jazz-, pop- og folkband, sang i kor og tidligmusikk, og reiser verden rundt som improvisator og komponist. Musikken blir fÞrt ut i livet av innspillene til Katelyn Clark (organetto, piano, synthesizer), Eugénie Jobin (vokal og synthesizer) og Frédérique Roy (vokal, piano og synthesizer). Og pÄ denne utgivelsen har de ogsÄ med Guido del Fabbro pÄ fiolin pÄ en lÄt.

Å lytte til innspillinger som dette, burde vĂŠrt obligatorisk for personer som lider av stress og stressrelaterte sykdommer, og burde utleveres pĂ„ blĂ„ resept. For her gĂ„r alt stille og rolig for seg, og det er nesten umulig Ă„ ikke oppleve at skuldrene senker seg flere hakk.

De starter med orgel og vokal i «Wool socks», en usedvanlig vakker vise som blir en kombinasjon av middelaldermusikk, fÞlelsen av Ä oppholde seg i et kirkerom og nydelig og neddempet vokal. Og slik fortsetter det. Vokalen og pianoet i andrelÄten «Phenomena» tar meg rett inn i Twin Peaks-musikken, mens tredjesporet «Of no particular importance» tar meg tilbake til senkede skuldre og fascinasjon over den nydelige vokalen, som innimellom beveger seg helt pÄ kanten, uten at det blir surt. Her kommer det ogsÄ inn litt tunge synth-trommer, som er med pÄ Ä lede oss inn i noe i nÊrheten av Lourie Anderson, og det hele er bare sÄ deilig!

«Night» tar oss inn i et litt mer eksperimentelt landskap. Mest pĂ„ grunn av trommene som «liver» opp musikken pĂ„ en fin mĂ„te, og med flere spennende pĂ„legg av perkusjonsinstrumenter som gjĂžr det hele til en fin opplevelse, fĂžr vi fĂ„r «Étan» med nydelig vokal over orgel og «Why are we not together» (et betimelig spĂžrsmĂ„l man av og til kan stille seg inne i sitt enkle hode), en lĂ„t med tostemt vokal og trommer, som gĂ„r rett i sjela, fĂžr orgelet kommer smygende og vi fĂ„r en ytterst vakker sekvens. Deretter er de over i «Terre Noire», som fĂžlger i sporene til de foregĂ„ende, men alt er fremfĂžrt pĂ„ en nydelig mĂ„te som aldri blir kjedelig eller ensformig. Tostemt vokal som smyger seg inn i oss, fĂžr vi fĂ„r «The unattainable world» med to vokaler, en mannlig og en kvinnelig, i nydelig duett over et rolig gĂ„ende orgel som nĂŠrmest smyger seg inn i sjela. Dette minner ikke sĂ„ rent lite om 90-tallets Tracey Thorn og Ben Watt i bandet Everything But The Girl og deres tidlige utgivelser pĂ„ Cherry Red-selskapet, fĂžr de avrunder med «Blues», som jeg har en mistanke om at de fleste bluesentusiaster ville ha stusset litt over. For dette er mye mer enn en vanlig blues. To kvinnelige vokaler som synger som engler, fĂžr tunge trommer og synth kommer inn i en liten sekvens, fĂžr de to damestemmene er tilbake med «lekende» trommer i bakgrunnen.

Det er ingen tvil om at Ceccarelli lager lÄter som passer inn i 90-tallets alternative rock, sÊrlig pÄ som kom pÄ selskapene Cherry Red og Les Disques du Crépuscule, som vi fulgte tett en periode. Det er avstressende musikk, uten at det blir likegyldig, og det blir fremfÞrt av utmerkede musikere som virkelig har satt seg inn i Cecarellis fantastiske og nydelige musikk.

Utrolig vakkert!

Jan Granlie

Katelyn Clark (organetto, piano, synthesizer), Eugénie Jobin (voice, synthesizer) og Frédérique Roy (voice piano, synthesizer). Guido del Fabbro (violin)