Ingrid Malmén er en ung, Stockholm-basert vokalist og komponist som jobber bredt i ulike konstellasjoner og sjangre.Hun ble født i 1994 i Nacka utenfor Stockholm, og er oppvokst i et musikalsk hjem, noe som førte til at hun begynte å ta sangtimer allerede som åtte-åring.Hun er utdannet ved Rytmus Musikergymnasium, Birka og Lunnevads Folkhögskola, Kungl.Musikkhøgskolen og «jazzlinja» i Trondheim, og hun har en bachelor i jazzsang.
Hennes svenske tekster i kombinasjon med hennes egne komposisjoner skaper en gjennomarbeidet klang med både nærhet og store følelsesmessige uttrykk.
Hun jobber bredt innen improvisasjonssjangeren, og synger også swingmusikk der hun for eksempel spiller med gruppen Stockholm Swing Kollektiv. Hun utforsker også stemmen som friimproviserende musiker og har spilt solo og i konstellasjoner sammen med blant annet FRIM ungdomsensemble & Magda Mayas, Isak Hedtjärn, Lisa Grotherus, med flere. Hun har spilt rundt i Skandinavia på jazzscener samt på Oslo og Stockholm Jazzfestivaler. Debutalbumet Efterskalv kom i 2018, samme år som hun ble uteksaminert fra Kungl. Musikkhøgskolen og «jazzlinja» i Trondheim. Hennes andre album Hjärtslag ble sluppet i oktober 2020. I november 2023 ble hennes tredje album «Tidvatten» gitt ut, med vokalistkollega Lina Nyberg som produsent.
Vi får ti komposisjoner, hvor hun samarbeider med saksofonisten og klarinettisten Thomas Backman, pianisten Alice Hernqvist, bassisten Pär-Ola Landin og trommeslageren Jon Fält, og de går fint i gang med «Pelare», hvor hennes stemmebruk og relativt frie tilnærming til komposisjonen, gir oss store forhåpninger. Og med et ytterst sterkt band, blir vi «nyfikne» på denne vokalisten som det svenske jazz- og folkemusikktidsskriftet Lira, roser opp i skyene i sitt seneste nummer. I førstelåta legger vi godt merke til de utmerkede musikerne hun omgir seg med, med altsaksofonspillet til Backman i fremste rekke sammen med bass- og trommespillet, som er energisk og fint.
Og mens denne surrer i spilleren, lurer vi på om de klarer å holde dette energinivået gjennom hele plata. Andresporet «Tidvatten» er annerledes, men fremdeles spennende. Denne låten føles som er adskillig mer tekstbasert, på den måten at det føles som teksten er skrevet først. For låten «glir» ikke like godt som åpningen, noe som nesten også kan sies om tredjesporet «Flamma». I disse to låtene føler jeg nesten at det er musikerne som holder det hele sammen. Men siden de gjør det på en fremragende måte, er det helt ok. Og i disse to låtene synes jeg pianospillet kommer godt fram og viser en kreativ og idérik pianist.
«Allt jag vil» er en nydelig ballade, og jeg forstår hvorfor Lira sammenligner henne med blant andre Monica Zetterlund, etter min mening i ung alder, og med en adskillig friere tilnærming til musikken enn den vi kjenner fra Zetterlund. I «Centrering I» får jeg en slags «Esbjörn Svensson Trio (e.s.t.)»-følelse, hvor særlig pianospillet legger seg fint inn i en slags e.s.t.-vamp, som fungerer fint for vokalisten, mens «Det här är» er mer en slags oppdatert Monica Zetterlund, og en låt som jeg tror bare blir bedre og bedre etter som årene går og Malmén får mer erfaring i det vokale. Her spiller trommespillet en viktig rolle, og er den som kanskje tar låten litt bort fra Zetterlund. Men lytt til den fine pianosoloen, som har både Esbjörn Svensson og Jan Johansson i seg (det vil si den svenske folkemusikken på jazzvis), og med Fält og hans trommer i storform.
«Sjön håller himlen» åpner fint med Backmans klarinett, og vi nærmer oss tiden for å «Angöra en brygga», før vi får «Växtvärk», som er en låt som fungerer nærmest perfekt for vokalisten, med et fint musikalsk bakteppe, før vi får «Centering 2», som igjen tar oss litt tilbake til e.s.t, med fin vokal og et kreativt komp, og særlig er Jon Fälts trommespill energisk og er med på å gjøre låten til noe spesielt og interesssant.
Så avslutter de med «Mossan», med Backmans klarinett igjen, som skaper en spennende åpning, og som er en fin avslutning, og en lyrisk og fin ballade som vokser og vokser, og hvor bandet skaper et fint underlag for vokalisten. Og avrundingen med flerstemt vokal er nydelig, og passer perfekt som avslutning på en konsert.
Stemmen til Malmén fungerer fint hele veien. Musikken er variert og (innimellom) også original og spennende. Men jeg synes den fungerer best i de mer krevende og «friere» komposisjonene. I noen av balladene føler jeg at tekstlinjene innimellom (nesten) blir litt for lange for de melodiske ideene. For de er det tydelig at Malmén har mange av, og på denne platen synes jeg hun drysser ideene fint utover, kanskje også ved hjelp av den mer rutinerte produsenten Lina Nyberg. Og at både bass og trommer er plassert såpass langt framme i miiksen, har vært med på å gjøre platen mer «drivende» og energisk.
Platen er fin, og jeg synes vi skal gi Malmén tid og rom til å utvikle seg videre. For det er ingen tvil om at hun er en av de mest spennende, nye vokaltalentene i Sverige akkurat nå. Og det dyktige «holdet» av musikere må hun beholde framover, for de er med på å heve hennes talent ett godt stykke opp mot skyene.
Jan Granlie
Ingrid Malmén (vocal), Thomas Backman (alto saxophone, clarinet), Alice Hernqvist (piano), Pär-Ola Landin (bass), Jon Fält (drums)
