Den danske trommeslageren Stefan Pasborg kjenner de fleste fra en rekke sammenhenger i Danmark. Han begynner å bli en veteran innenfor trommefaget i landet, og da man får hans andre plate med den finske saksofonisten Mikko Innanen og den franske organisten Cédric Piromalli går tankene automatisk til den danske trioen Ibrahim Electric, som Pasborg har vært en viktig del av siden starten med platen Ibrahim Electric i 2004.
Men selv om vi også her møter Pasborg i en orgeltrio, er det helt annen musikk vi får servert på Can You Hear It? og forgjengeren This Is It (Clean Feed, 2021). La gå at drivet i muusikken kan sammenlignes med Ibrahim Electric. Men der stopper også sammenligningen. De tre har alle bidratt med komposisjoner, og de starter med Innanens «Pratsch». Og innen de avrunder med Pasborgs «Love Theme», som er en perle av en ballade, og som like godt kunne vært en julesang, har de tatt oss med ut på en orgelreise, som både er spennende, original og ytterst velspilt.
Musikken er ikke, hele veien, like mye ment sor «party» som hos Ibrahim Electric. Og det føler jeg, på mange måter, skyldes Innanens utrolig kreative og fine spill enten det er på sopranino-, alt- eller barytonsaksofon, eller for den sakens skyld, på obo. I tillegg er Piromalli en helt annerledes og, kanskje, mer moderne organist enn Jeppe Tuxén i Ibrahim Elecctric.
Jeg føler også at komposisjonene er mer varierte, hvor Innanens humor ofte slipper gjennom på en fin måte. Og Innanen er også en mester på saksofonene, som har veldig mye av 60-tallets friere jazz i bakgrunnen. Og å benytte obo i fjerdesporet «Folkman» er en ytterst god løsning i denne litt folkemusikkaktige komposisjonen, som samtidig har mye av Pasborgs andre orgeltrio i seg. Pasborgs trommespill kan man nesten kjenne igjen blant hundrevis av trommeslagere. Hn har hele tiden det soul-aktige og drivet i spillet, som passer like godt her som sammen med herrene i Ibrahim Electric. Og når de på de to Innanen-komposisjonene «Pratsch» og «Who Nation-State Isn’t» har med vokalisten Lori Freeman, med en fin soulrøst, får vi også en ny dimensjon i spillet som fascinerer, hvor den sistnevnte er den «frieste» låta på platen.
Piromalli liker kanskje best å oppholde seg i det litt friere landskapet, noe som fungerer godt i hans «Skate Parks» og i den påfølgende «Messy Mass», mens det er mer driv i Pasborgs komposisjoner og mer «jazz» i Innanens.
Dette er blitt en «höydare» av en orgelplate, som går utenom alt annet jeg har hørt av slik musikk. Musikken er variert, på grunn av at de tre komponistene er såpass forskjellige i komponistrollen, det er mye driv og eminent spill fra alle tre, og Innanens saksofonspill, særlig barytonsaksofonspillet, er eminent.
Jan Granlie
Miko Innanen (sopranino saxophone, alto saxophone, baritone saxophone, oboe), Cedric Piromanni (hammond organ), Stefan Pasborg (drums, percussion), Lori Freedman (vocals)
