Komponisten, vokalisten, musikeren og festivalarrangøren, Jan Bang er kjent for album og liveopptredener i samarbeid med for eksempel Jon Hassell, Sidsel Endresen, Tigran Hamasyan, Nils Petter Molvær, David Sylvian, Arve Henriksen, Eivind Aarset og Erik Honoré. Etter en rekke instrumentalutgivelser og to vokalbaserte album med samarbeidsprosjektet Dark Star Safari, er Reading the Air hans første vokalbaserte soloalbum siden 1998. Albumets lyriske, dvelende komposisjoner, bygget rundt Bangs stemme, keyboard og elektronikk, forsterkes av et ytterst dyktig og velspillende team: Vokalistene Anneli Drecker, Simin Tander og det unge talentet Benedikte Kløw Askedalen, trompeteren Arve Henriksen, duduk-spilleren Canberk Ulaş, perkusjonisten Adam Rudolph, gitaristen Eivind Aarset, bassisten Audun Erlien og trommeslageren Anders Engen. «Reading the Air» er co-produsert og mikset av Jan Bangs mangeårige musikalske partner og Punkt Festival-medgründer Erik Honoré, som også bidro med synthesizere og skrev tekstene. Bang har komponert de fleste komposisjonene, noe er gjort sammen med Honoré, en er gjort sammen med Honoré og Aarset, og femtesporet, «Delia» er platas eneste «standard», som er skrevet av Brooks og Judson, og kjent fra Harry Belafonte og hans utgivelse Mark Twain and Other Folk Favorites fra 1954.
Ifølge presseteksten tar Bang tak i tvetydige meditasjoner om forgjengelighet og tap. Albumet åpner med «Nameless», en hjemsøkende, dempet klagesang opprinnelig skrevet for Bugge Wesseltofts veldedighetsprosjekt for Moria flyktningleir i Hellas. Anneli Drecker synger denne låten sammen med Jan Bang over nydelig spill av Aarset, Engen, Erliens bass, Ula sin duduk og Honoré. Og selv om det ikke nevnes i presseskrivet, er jeg temmelig sikker på at Henriksen også har blandet seg inn med vakkert og særdeles gjenkjennelig trompetspill.
Og herfra og ut, er dette en annerledes, men vakker, kreativ og velspilt utgivelse, hvor Bang får vist fram sine tidligere fascinasjoner for popmusikk. For dette er musikk som mer enn gjerne kan regnes inn i pop-avdellngen. Men dette er popmusikk som strekker seg mange mil fra all popmusikken vi blir pådyttet fra alle kanaler nå om dagen. Det er tydelig at Bang har et nært forhold til David Sylvian, Brian Eno og, kanskje også, salige Jon Hassell. For dette er lyrisk og vakkert fra start til mål. Og Bang viser seg som en utmerket vokalist, i den melankolske avdelingen av vokalkunsten. Og med Drecker, Tander og Kløw Askedalen, har han tre samarbeidspartnere som passer perfekt sammen med hans stemme.
Og sammen med Bangs gode venner av musikere, som er noen av de fremste på planeten, får vi et musikalsk fundament Bang og de andre vokalistene bare må elske. Aarsets usigelig vakre gitarinnspill, Erliens stødige bass-spill, Engens distinkte og ytterst passende trommespill, Ulas duduk og, ikke minst, Henriksens usigelig vakre trompetspill.
Et helstøpt album som bør sende vokalisten Jan Bang og hans musikalske venner ut på verdensturné, også på de store scenene og festivalene. Kanskje Bangs mest «publikumsvennlige» og «lett tilgjengelige» utgivelse til nå. Men «gå-ta-banen» så vakkert!
Jan Granlie
Jan Bang (vocals, piano, synthesizer, field recordings, drum, orchestral programming), Anneli Maren Aareskjold Drecker (vocals), Benedikte Kløwe Askedalen (vocals), Simin Tander (vocals), Arve Henriksen (trumpet), Canberk Ulaş (duduk), Eivind Aarset (guitar, electronics), Erik Honoré (synthesizer, treatments, voice, mix), Audun Erlien (bass, electronics), Anders Engen (drums, percussion), Adam Rudolph (percussion, flute)