Jeg er ikke sikker på om det er så mange som er inneforstått med at det i Sør-Korea finnes en rekke utmerkede og fritt improviserende musikere i landet, som sjelden får muligheten til å vise seg fram her i Europa.
To av disse er trommeslageren Kim Dae Hwan og trompeteren Choi Sun Bae, som vi møter på dette konsertopptaket fra Japan den 26. november 1999. To usedvanlig «friske» improvisatorer i fri utfoldelse i tre lengre «strekk» med titlene «FM-1», «FM-2» og «FM-3».
Når jeg ønsket å finne ut noe om disse musikerne, så slet jeg litt. Kim Dae Hwan har vært med på en rekke plateinnspillinger i Sør-Korea og Japan, mens Choi Sun Bae, er det ikke så veldig mye å hente på internettet annet enn at de to har spilt mye sammen, og at han har spilt med Alfred 23 Harth.
Det er ikke så mange her i vesten som har forsøkt å undersøke den stilen disse musikerne opererer innunder, som står i stor kontrast til landets kommersielle og lønnsomme KPop og dens avleggere. Det er i den kontrasten at musikken til disse frittgående musikerne spesielt verdifull og viktig.
Den koreanske trommeslageren Kim Dae Hwan, som har gjort plate med bassisten Barre Phillips, døde 70 år gammel i 2003, mens trompeteren Choi Sun Bae, som nå har passert 80 år og som ofte spilte med Alfred 23 Harth i Korea, tilbrakte mesteparten av karrieren i japanske, musikalske konstellasjoner. I dette duosamarbeidet vi en forestilling i østlig tradisjon, som kobles tett på frijazzens muligheter og utfordringer, og som ender opp i et originalt og spennende landskap, som tilhengere av frittgående musikk virkelig bør sjekke ut.
Det starter med solo trompet, i et litt rått og tøft landskap før trommene kommer inn og overtar for en periode. Choi Sun Bae kommer inn igjen – litt i bakgrunnen, mens Kim Dae Hwan kjører på med et (nesten) tradisjonelt trommespill, men med adskillig mer frihet enn det som er vanlig fra trommeslagere vi er vant til å høre fra mer tradisjonell musikk fra Korea.
Etter hvert kommer Choi Sun Bae inn på munnspill, som på en fin måte kommenterer trommespillet, som bare fortsetter ufortrødent videre. Og vi imponeres over spillet. Det nærmer seg paradetromming, men er mye friere og tøffere i anslagene, før han tar en pause, og vi får en solosekvens på trompet. Her har han lagt til noen effekter på trompeten, som gjør den særpreget, før trommene igjen kommer inn og «bryr seg».
Og slik fortsetter de gjennom den lange åpningssekvensen, før trommene åpner andrestrekket med trompeten lurende i bakgrunnen. De veksler på å ta «føringen», og hele veien får vi virkelig oppleve to utmerkede og spennende musikere.
Jeg vet ikke hvem man skal sammenligne trommespillet med her, for det er hele veien såpass originalt og spenstig, og knyttet til den tradisjonelle trommemusikken fra Korea. Men trompetspillet kan relateres delvis til Miles Davis, men kanskje enda mer til Wadada Leo Smith og flere av de trompeterne som befinner seg på frijazzarenaen i dag. Men i 1999, da dette opptaket ble gjort, var det ikke så veldig mange som spilte som disse to.
Og hele veien er dette utrolig spennende musikk og, ikke minst, kommunikasjon. Det er to musikere som lytter til hverandre, utfordrer og forsøker å finne en felles løsning de kan gå for. Og det synes jeg de lykkes usedvanlig godt med på denne utgivelsen.
Jan Granlie
Kim Dae Hwan (drums), Choi Sun Bae (trumpet, harmonica)
