Norwegian master guitarist Knut Reiersrud has chosen a unique theme for his new album Anthropomorfi – the personalities of animals that have encountered humanity, often with unfortunate consequences. And no better music fits such tragic meetings than the blues or a funky kind of rhythm n’ blues. The suggestive cover photograph of John Dtysdale, who imagined a «peaceable kingdom» between humans and animals, adds a softer, touching aroma to the album’s theme.
Reiersrud Band – Reiersrud on guitars and vocals on one song, keyboard player David Wallumrød, bassist Nikolai Hængsle (bass), guitarist Bjørn Holm, drummer Andreas Bye and guitarist Nils Einar Vinjor – has been working since 2006 and relied on its long-standing camaraderie for the live recording of Anthropomorfi, on the legendary 16-track Otari MTR-90 tape machine at the large Salvation Army Hall (FA studios) in Oslo in January 2023. These aesthetic choices solidified the warm and untimely analog sound of the album and its immediate emotional impact.
Reiersrud has a highly personal and natural feel on the guitar and he articulates moving melodic themes with electric guitars. The touching instrumental songs lack moral didacticism or pontification and let the music do the talking. These wordless songs convey faithfully the misfortunes of the killer whale Keiko (from the movie Free Willy) who died prematurely from pneumonia in Northern Norway; The walrus Freya who was shot dead in Oslo Fjord; the bear Rugg who was the first one to come to the Bear Park in Flå; the elephant Jangla from Circus Arnardo who died of colic; the swan who made «life and living» in North-West Norway and was shot dead; the white whale that keeps visiting the Oslo fjord; and about the place along the Drammen River where a nameless giant beluga whale was barbarically killed. Reiersrud sings only one song that has with happier end – «Fuglens Morgensang» (Bird’s Morning Song), a personal greeting to the blackbird outside Reiersrud’s bedroom, co-written with singer Frida Ånnevik.
Despite the mournful stories and the strong, bluesy undercurrents, Anthropomorfi is not a melancholic statement. This beautiful album distills and motivates our awareness of our responsibility to the welfare of all creatures on this fragile planet.
Eyal Hareuveni
……….
Gitaristen Knut Reiersrud er det nærmeste Norge kommer en blueslegende. Han har i mange år utgitt en rekke bluesplater av høy kvalitet, samtidig som han har beveget seg med den største selvfølgelighet inn i andre musikksjangere så som folkemusikk, kirkemusikk og rock.
På han s ny eplate synes jeg han, og hans utmerkede medmusikanter, beveger seg inn i enda et nytt område. Et område hvor han trekker en rekke veksler på sin bakgrunn i bluesmusikken, samtidig som vi får deler av rockehistorien. Og allerede i åpningssporet, «Keiko» føler jeg at det kun er den danske vokalisten Anisette som mangler for at vi skal få en opplevelse av Savage Rose og tilliggende herligheter.
Platen er en slags «temaplate», hvor Reiersrud tar utgangspunkt hos dyr som kommet i ,litt for stor kontakt med mennesker. Og med seg i bandet har han organist og tangentmaker David Wallumrød, bassisten Nikolai Hængsle, gitaristen Bjørn Holm og trommeslageren Andreas Bye. I tillegg er gitaristen Nils Einar Vinjor med på låten «Vladimir».
Vi får «Keiko» til spekkhoggeren fra filmen Free Willy, «Freya» hvalrossen som besøkte Oslo-fjorden i 2022, «Rugg», den første bjørnen som til bjørneparken i Flå, «Fuglenes morgensang», som er en hilsen til svarttrosten utenfor Reiersruds soverom, «Jangla», elefanten til sirkus Arnardo som døde av kolikk i 1980, «Havnesjefen», svanen som terroriserte alt og alle i havna i Os sørøst for Bergen i 2017, «Hvaldimir», hvithvalen som fra tid til annen besøker Oslofjorden, «Rockehjulet», stedet langs Drammenselva der en navnløs diger hvithval, på nokså barbarisk vis ble drept med dynamitt i 1964.
Reiersrud har skrevet noen fine komposisjoner, og han leverer, som alltid, ett overbevisende gitarspill. Og alle musikerne leverer et stykke solid arbeid, selv om musikken i dette tilfellet er adskillig mer pop og rock enn det vi er blitt vant til å få servert fra Reiersrud.
Dette er en plate som sikkert vil selge en del eksemplarer etter hans konserter, som jeg regner med kommer på løpende bånd utover våren og sommeren. For dette er en form for musikk som det (nesten) er umulig å ikke like, på en eller annen måte. Låtene glir fint og musikerne gjør en fremragende jobb i å følge Reiersrud til døra.
Jan Granlie
Knut Reiersrud (guitar, voice), David Wallumrød (keyboards), Bjørn Holm (guitar), Nikolai Hængsle (bass), Andreas Bye (drums), Nils Einar Vinjor (guitar)
