Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KÖÖK

«No Sign Can Foretell How Soon It Must Die»
VA FANGOOL, VAFLP015

The fourth album of the Norwegian duo kÖök – guitarists and electronics players Jørn Erik Ahlsen and Stian Larsen – was inspired by the Japanese poet Matsuo Bashō (1644- 1694). Bashō was one of the greatest masters of the Japanese form of poetry (only 17 syllables, in three lines), introducing a moment or a state, often inspired by a feeling, mood and traditionally, a natural element or season, inspired by Zen Buddhism.

After touring Japan, kÖök were inspired by the strict yet sparse form of the haiku poems as well as the auditory pronunciation of the words. kÖök wanted to experiment with an improvised work that corresponds with the literary form of the haiku, short and pointed. Two famous haikus of Bashō were selected as sources of inspiration: «Old Pond / Frog Leaps In / Sound of Water» and «The Cicada’s Cry / No Sign Can Tell / How Soon It Must Die». Larsen explains this exceptional method of work: «In an otherwise chaotic time, we have wanted to make an album characterized by calmness, reflection and nature. Japanese poetry has a zen aspect, a meditative aspect that suits our music very well».

«No Sign Can Foretell How Soon It Must Die» is divided into two sides. On the first side, kÖök suggests three pieces, all released as singles a month apart, and all referencing the previous releases and the musical expression kÖök. These pieces are layered and nuanced, dark cinematic drones that incorporate elements of distortion, noise, metal and electronica. The second piece «Old Pond» is the most meditative and brings to mind the minimalist electronics work of German composer Peter Michael Hamel, while «Frog Leaps In / Sound of Water» is more mysterious and suggestive.

The second side offers three interpretations-remixes of the pieces from the first side, all released as the B Sides of the singles and all expanding and deepening the sonic envelope of kÖök in surprising and imaginative ways. MoE’s remix of «In The Cicada’s Cry’» charges this piece with the commotion of futurist and hyper-urban Japan. The remix of Machinefabriek (aka Rutger Zuydervelt, who also did the cover art) to «Old Pond» takes this piece into dreamy, atmospheric territories. Marius Gjersø’s Remix of «Frog Leaps In / Sound of Water» introduces a distant techno beat to the original enigmatic texture.

Both sides of this album take Bashō haikus into uncharted yet inspired sonic tours.

Eyal Hareuveni

……….

Den norske duoen KÔök, er et resultat av gitaristene Stian Larsen og Jørn Erik Ahlsens medvirkning i det ruke improvisasjonsmiljøet i Oslo. De debuterte som duo på plate med innspillingen «KÖök» på FMR og Køkkenmusikk i 2012, før de i 2013 kom med livealbumet «Live in Leipzig» og «Imber Whiltshire» i 2014.

Selv sier de at Duoen spiller fritt improvisert musikk og navigerer i landskapet mellom elektronisk ambient og eksperimentell jazz, der både Marc Ducret og Alva Noto kan høres som inspirasjon. Deres minimalistiske lyd er utviklet gjennom omfattende bruk av analoge effekter, sløyfer og forberedte gitarer.

På deres nye plate får vi tre låter, som kommer i to versjoner. På A-siden av Lpen får vi «In the Cicada’s Cry», «Old Pond» og «Frog Leaps In/Sound of Water», før vi på B-siden får de tre samme låtene remikset henholdsvis som Moe Remix, Machinefabriek Remix og Marius Gjersø Remix. I tillegg er «In the Cicada’s Cry» basert på Matsuo Bashõs dikt med samme navn, mens «Old Pond» er basert på Bashõs dikt med samme navn.

Jeg synes alltid det er vanskelig å si noe fornuftig om denne type musikk, hvor begge musikerne, i tillegg til å spille elektriske gitarer i en slags droneformasjon, også bruker mye elektronikk. Det fører til at man blir tvunget til å konsentrere seg ekstremt mye om musikken, oppholde seg i sin egen boble hvor bare musikken eksisterer, og sørge for at alle andre inntrykk forblir utenfor. Derfor hadde jeg foretrukket å lytte til denne musikken io et mørkt rom bare opplyst av lysene fra de elektroniske «dippe-duttene» de benytter seg av.

Men klarer man å skjerme seg fra virkeligheten og «gå inn i» denne lydverdenen, så er det alle muligheter til å få mye ut av det som serveres. Jeg har ikke helt klart å skyve alle utenforstående lyder ute, siden man driver og pusser opp fasaden på naboeiendommen i det dette skrives og lyttes til, og støy fra oppsetting av stillaser, høye rop fra danske bygningsarbeidere som ikke er oppsatt med innestemme, og tidvis boring i veggfasadene, blander seg tidvis med den dronelignende musikken.

Men det gjør ingenting. Innimellom passer lydene utenfor godt inn sammen med den eksperimentelle musikken, og gir den en slags ny dimensjon. For det er ingen tvil om at jeg tidvis har problemer med å kunne «leve meg helt inn i» den musikken som blir servert.

De tre sporene på A-siden er fine. Det skjer masse spennende i detaljene i disse improvisasjonene, og det er ingen tvil om at de to gitaristene har mye å melde. Og i tredjesporet, «Frog Leaps In/Sound of Water», bringer de inn litt annerledes gitarspill innimellom, som endrer temperaturen noe.

Når man setter Guro Skomsnes Moe og Håvard Skaset i duoen Moe, til å remikse åpningssporet «In The Cicada’s Cry», så får vi en helt annen stemning og temperatur. Og følelsen av å være på en live remix-del av Punkt-festivalen i Kristiansand dukker raskt opp. Og selv om det ikke er så mange minuttene siden jeg hørte på «originalen», så blir denne «versjonen» noe helt annet. Skomsnes Moe og Skaset er to musikere som ikke befinner seg så veldig langt fra de områdene KÖök fargelegger med sin musikk, så skaper Moe noe helt annet ut av det innspilte materialet. Og siden de til daglig befinner seg litt i samme musikalske landskap, klarer de også å lage noe fint ut av «originalen». Kanskje kunne de rett og slett slått seg sammen og gitt oss kun denne versjonen, men det blir spennende å høre begge de to utgavene av låta tolket såpass forskjellig.

«Old Pond» blir remikset av den nederlandske musikeren og grafisk designeren Rytger Zuydervelt. Han kombinerer ambient, moderne klassisk musikk, minimalisme, dronemusikk, field recordings og noe han kaller lowercase (en svært stillegående versjon av ambient og dronemusikk, gjort kjent blant annet av kunstnere som John Cage og Steve Roden). Og her lager han et stillferdig og vakkert lydbilde ut av låten og diktet til Bashõ, uten ord. Jeg forestiller meg at vi her tas med på en ballongferd eller flytur over et vakkert landskap som er dramatisk med fossefall og dype daler, og hvor det meste går stille og fredelig for seg, selv om det blir noen spennende øyeblikk i forbindelse med landingen.

Så avsluttes platen med Marius Gjersøs remix av «Frog Leaps In/Sound of Water», som blir en fin «forlengelse» av Machinefabrieks remix. Gjersø er en av de andre som holder på med denne formen for musikk i Oslo, og han har blant annet vært å høre i Klang Kollektif sammen med Fredrik Kirkelvold, Kathrine Schiøtt, Øystein Skar, Peder Simonsen og Therese Aune. Her lager han en stillferdig avslutning på en plate, hvor landskapet brer seg ut og vi har forlatt fjell og fjord, og vi er tilbake på det relativt flate Østlandet, hvor musikerne går trygt inn for landing.

Jeg synes dette er blitt en spennende innspilling, som man overhodet ikke skal stille seg likegyldig til. Det er, i hovedsak, dronebaserte improvisasjoner, hvor man, hvis man lytter mens man er opptatt av andre ting, kanskje vil la gli ubemerket forbi, men hvis man setter seg ned og lytter til de små detaljene som hele tiden dukker opp, så blir dette en fin reise i et musikalsk univers man ikke oppsøker så ofte.

Jan Granlie

Stian Larsen (g, elec), Jørn Erik Ahlsen (g, elec), Guro Skomsnes Moe (remix), Håvard Skaset (remix), Marius Gjersø (remix), Helge Boge (remix), Riyger Zuydervelt (remix)

Skriv et svar