Materical betyr noe sånn som navnet på en person som er en dedikert partner, men hvor det ikke er inngått ekteskap. Hvordan det forholder seg i denne kvartetten vet jeg ikke, men de fire musikerne, Enrico Farnedi (kornett), Luca Serrapiglio (alt- og barytonsaksofon og bassklarinett), Luca Bernard (bass) og Giacomo Pisani (trommer) leverer åtte komposisjoner skrevet av bandmedlemmene, hvor alle er karakterfulle, interessante og med litt typisk, sør-europeiske trekk.
Musikken er spennende, med interessante og spennende solister, hvor man spesielt legger merke til det fine kornettspillet til Farnedi, som har mye tradisjon og blues i seg, men som samtidig er helt «up to date». Mye fint kan også sies om saksofonisten og klarinettisten Serrapiglio, som «duellerer» utmerket med Farnedi i front. Bass-spillet fungerer egentlig best når Bernard trakterer den akustiske bassen, men med lydbildet som fremkommer av el.bass-spillet dannes en fin kontrast til de låtene hvor han spiller akustisk, selv om jeg innimellom synes at el.bassen tar litt mye plass, mens trommespillet er hele veien upåklagelig, drivende og fint.
I komposisjonen «chip#7» som er skapt i kollektivet, får de assistanse av Andrea Serrapiglio på elektronikk og skjell, noe som også er med på å forandre litt på lydbildet, men ikke mer enn at det fungerer i helheten.
For hele veien er dette en variert plate, hvor de skifter stemning relativt ofte, men hele tiden er det fint og drivende spill som dominerer. Alle musikerne er utmerkede solister, og gjennomgående er dette relativt «streit», europeisk jazz med røtter i tradisjonen, men hvor de hele tiden ligger helt på grensen til den nåtidige og moderne jazzen.
En plate som får oss til å sette oss rolig tilbake og glede oss over, ikke minst på grunn av kornett- og saksofonspillet.
Jan Granlie
Enrico Farnedi (cornet), Luca Serrapiglio (alto saxophone, baryton saxophone, bass clarinet), Luca Bernard (bass), Giacomo Pisani (drums), Andrea Serrapiglio (electronic, shell)
