Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MATTHIEU BORDENAVE

«The Blue Land»
ECM, 2783

Den franske saksofonisten Matthieu Bordenave (født i 1983), begynte sine tidlige musikalske studier hos den klassiske saksofonisten Christian Charnay og hos Thierry Girault i Annecy, før han flyttet til Paris, for å fortsette studiene ved det nasjonale konservatoriet (CNSM) med fokus på jazz og improvisert musikk . Etter to plater på andre plateselskaper, gjorde han sin ECM-debut i 2018, på trommeslageren Shinya Fukumori sin utgivelse For 2 Akis, sammen med pianisten Walter Lang. På hans debut som bandleder på ECM, La traversée (2020), møtte vi ham i selskap med pianisten Florian Weber og bassisten Patrice Moret. På saksofonistens andre ECM-utgivelse i eget navn er trioen utvidet med trommeslageren James Maddren, men ellers er det meste som før.

Dette må være en plate hvor ECM-ledelsen, med Manfred Eicher i spissen, ikke har tenkt seg om i mange sekunder før de har sagt ja til utgivelse. For dette er en plate som nesten ikke kunne vært utgitt andre steder. De fire musikerne har alt i seg til å fylle en stund med typisk ECM-estetikk. Bordenavne spiller akkurat så lyrisk som man skal på sopran- og tenorsaksofon til at det går rett inn i estetikken. Pianisten Florian Weber har, de senere årene, skapt seg en solid solokarriere som pianist, og her synes jeg nesten han låter bedre enn noen gang. Hans frapperende spill inneholder mange historier, og det er nesten bare å velge, han er lyttende og en tekniker og lyriker av rang, og er den man hører mest i tillegg til Bordenave. Bass-spillet til Patrice Moret er stødig som fjell, og han legger akkurat de tonene han skkal, der de passer absolutt best, mens trommeslageren James Maddren må ha hørt mye på Jon Christensen opp gjennom årene. For det er mye i hans spill som kan minne om Christensens spill på den tiden han spilte med Keith Jarrett og Jan Garbarek.

Åtte av de ni låtene er skrevet av Bordenave, men de har også tatt med John Coltranes «Compassion» i en versjon som ikke ligger så veldig tett på Coltranes versjon fra albumet Meditations fra 1966, men som her gjøres til kvartettens egen. Bordenave skriver musikk som passer i det lyriske hjørnet. Musikken er gjennomgående interessant, og spillet til kapellmesteren leder de andre musikerne gje3ennom en nydelig, musikalsk reise i typisk ECM-estetikk.

Jan Granlie

Mathieu Bordenave (tenor saxophone, soprano saxophone), Florian Weber (piano), Patrice Moret (bass), James Maddren (drums)