Miriam Kibakaya er en vokalist fra Trondheim med røtter fra Norge og Tanzania. Med debutalbumet Roots debuterer hun som soloartist, og sammen med fiolinisten Tuva Halse, saksofonisten Zakarias Meyer Øverli, pianisten Benjamin Gísli Einarsson, bassisten Andreas Svabø og trommeslageren Øyvind Leite, gir hun oss en varm og god reise sørover i landskapet, med musikk som jager den mørke høsten langt fram i tid.
Kibakaya har skrevet alle de 11 komposisjonene, hvor hun synger ordløst over et fintspillende band, hvor vi spesielt legger merke til Gísli Einarssons pianospill og Meyer Øverlis saksofonspill.
I åpningen av førstesporet «roots» får jeg en assosiasjon til Art Ensemble of Chicago på grunn av bassintroen. Men straks Kibakaya kommer inn er vi inne i et helt annet landskap som minner om noen plater som kom på 90-tallet, hvor melodiøs ordløs vokal var viktig. Og da Gísli Einarsson kommer inn på piano, «legger det hele» seg veldig godt på plass. Og herfra og ut synes jeg vi får servert en delikat samling låter, hvor blir fristet kraftig til å åpne en god flaske vin, lene seg rolig tilbake og bare kose seg. I andresporet, «any day now», dukker Flora Purim opp i bakhodet, fra sin tid med Return to Forever, selv om musikken her er vel så cool som den Chick Corea kom med. Her får vi strålende bass-spill fra Svabø i fortreffelig dialog med Leites trommespill. Og når hovedrollen overtas av Meyer Øverlis saksofon ett stykke ut i låta, svinger det fint av bandet.
Og slik fortsetter det gjennom de ni låtene. «as long as i shall live», er en fin ballade, hvor jeg kanskje savner en tekst i den fine låten, i stedet for det gjennomgående ordløse, for den roper nærmest etter en god tekst, og et stort pluss til Halse for fint fiolinspill, mens «when the lights are out», kanskje er dansbar for den som fikser de funky rytmene, før vi får «she used to dance» som starter stille og ettertenksomt med fiolinen i front, som jeg forestiller meg handler om noen som var glad ii å danse, men som ikke lenger er i stand til det. En melankolsk og fin sak, som er en nydelig ballade, før vi får «porcelain girl», en nydelig ballade, hvor jeg kanskje også savner en god tekst, før vi får «surge» som er mer moderne funk i et slags Return to Forever-landskap, og «unwavering», hvor Flora Purim kanskje er enda mer til stede i det vokale over et neddempet band.
Når vi får «intro» har vi allerede hørt åtte låter, og burde kanskje vært åpningslåten, og vi er igjen inne i 90-tallet hvor blant andre Dave Holland hadde med vokalister i noen av prosjektene sine, og som kan ligne litt på det vi får høre her. Men låten skiller seg fra Holland og alle de andre fra den tiden, på grunn av Halses utmerkede fiolinspill, som spiller en viktig rolle på denne fine komposisjonen. Men selv om dette er den åttende låten, kan man kanskje se «intro» og de to siste låtene litt i sammenheng, som en slags tredelt suite? For den tiende låta, «so this is love?» og sistesporet, den korte «outro», med tekstresitasjon av Kibakaya, henger mye sammen.
Dette er en gjeng unge musikere fra det ytterst kreative jazzmiljøet i Trondheim, og det er ingen tvil om at Miriam Kibakaya Concept tar musikken noen steg ut til venstre, fra den tradisjonelle og frie jazzen vi har sett komme fra «bartebyen» de senere årene, med noen avstikkere til funk og flørting med deler av dagens pop- og rockemusikk. Og det er i den siste kategorien vi finner de banda det er enklest å sammenligne denne utgivelsen med. Men jeg synes det fungerer bedre, for meg, her, enn på flere av de andre utgivelsene vi har fått med slik mmsikk de senere årene. Bandet er i disse tider ute på sin relaseturné, og jeg forventer nesten gode anmeldelser over hele linja (hvis noen medier i det hele tatt gidder å nevne dem). For dette er et band som publikum etter alle solemerker vil elske. Særlig nå hvor flomvarsler og uvær står i kø over hele Norge. For dette er musikk som lover sol og sommer, selv om den ikke har så veldig mye med Kibakayas røtter i Tanzania å gjøre.
Jan Granlie
Miriam Kibakaya (vocals), Tuva Halse (violin), Zakarias Meyer Øverli (saxophone), Benjamin Gísli Einarsson (piano), Andreas Svabø (bass), Øyvind Leite (drums)
