Morgonrode er en kvintett som består av Helga Myhr på hardingfele og vokal, Selma French Bolstad på fele, hardingfele, gitar og vokal, Rasmus Kjorstad på oktavfele, langeleik, munnharpe og vokal, Fredrik Luhr Duietrichson på bass og vokal og Andreas Skår Winther på trommer og vokal. Som man ser av besetningen, er dette et band som blander tradisjonell, norsk folkemusikk med improvisert musikk.
Bandet ble startet i 2015 av de tre fele- og hardingfelespillerne Helga Myhr fra Torpo i Hallingdal, Selma French Bolstad fra Ås i Follo og Rasmus Kjorstad fra Fron i Gudbrandsdalen, mens de studerte ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Etter å ha spilt sammen som trio i ett år utvidet de bandet med Fredrik Luhr Dietrichson på kontrabass og Andreas Skår Winther på trommer. Begge med bakgrunn fra Jazzlinja ved NTNU i Trondheim.
Deres første «langspiller» kom i 2019 og fikk tittelen Morgonrode. For debutalbumet fikk de Spellemannprisen i 2019 i klassen «folkemuusikk/tradisjonsmusikk», og ble nominert til Folkelarmprisen samme år i «åpen klasse».
Det som blir er deres tredje «langspiller», og jeg føler man lett kan høre at dette er musikere som har utviklet seg en hel del siden debuten. Innenfor sjangeren «norsk folkemusikk» har det skjedd mye siden NRK presenterte denne musikken på radio i «Folkemusikkhalvtimen» midt i de store sportsstevnene man egentlig var mye mer interessert i på 60-tallet enn gamle opptak av kveding og hardingfeler. Og jeg tror mange fikk et relativt dårlig forhold til denne musikken nettopp på grunn av dette. Men de senere årene har det dukket opp en rekke, spennende folkemusikkutøvere som blander tradisjonsmusikken med mer moderne tonespråk, og gjerne også improvisert musikk, noe Morgonrode er et utmerket eksempel på. Dette har vi blant annet Folkemusikkscenen i Oslo og plateselskapet Motvind å takke. I tillegg til selskapet Ta:lik, som denne er utgitt på.
Nå har jeg lyttet til deres seneste plate mange ganger, før jeg egentlig kom helt «inn» i den. Men når musikken «åpner» seg, er dette praktfull musisering, hvor jeg føler den utrolig dyktige felespilleren Rasmus Kjorstad står for mye av det originale lydbildet. Musikken er laget av musikerne, enten i fellesskap eller hver for seg. Men dette er musikere som er godt bevandret ut i folkemusikken, som gjør dette til en god blanding av det tradisjonelle og det moderne.
En av låtene, sistesporet på side A, Kjorstads «Til Fatou» er inspirert av låten «Telilit» med bandet Les Filles de Illighadad fra Niger, og er en hyllest til vokalisten og gitaristen Fatou Seidi Ghali, og det er nesten bemerkelsesverdig hvor godt denne låten fungerer sammen med resten av låtene på platen. Hele veien er dette variert musikk, som har det tradisjonelle i seg, samtidig som at de fem musikerne setter sitt helt eget preg på låtene, slik at det blir deres helt egen musikk, hvor særpreget preger alle låtene.
I de senere årene er det mange band som har gjort det til sin spesialitet å sette sammen ulke typer folkemusikk med mer moderne sjangere. I Sverige var band som Hëdningarna og Hoven Droven eksponenter for denne moderniseringen. I Finland hadde man Värtinnä, mens vi her hjemme måtte vente en stund før denne sammenblandingen virkelig skjør fart. Og i dag kryr det av spennende og nyskapende band og artister innenfor denne «nye» sjangeren. Både de nevnte svenske bandene og det finske, gjorde musikken adskillig mer kommersiell enn det vi får fra Morgonrode. De fem musikerne er virkelig «fagfolk» på denne sammenblandingen, og skaper både drivende, spennende musikk, samtidig som de lager ettertenksom musikk som lar oss danne oss spennende bilder i hodet. Og alle gjør en utmerket innsats for å få dette til å låte så bra. Det instrumentale er gjennomgående på aller øverste hylle, og i de sekvensene/låtene hvor vi får vokal, låter det perfekt.
Dette er blitt en utrolig spennende plate, som tar oss med ut på reiser både i inn- og utland. Vi kan fordype oss i norske daler og skoglandskap i ene øyeblikket, før vi er på en lang reise til andre kontinenter i neste.
En utmerket utgivelse som kun har en svakhet: Den skulle vært mye lenger. For dette er musikk jeg (og sikkert også du), kan kose meg med lenge.
Jan Granlie
Andreas Skår Winter (drums, vocals), Rasmus Kjorstad (octave fiddle, langeleik, harmonica), Selma French Bolstad (violin, hardanger fiddle, guitar, vocals), Fredrik Luhr Dietrichson (double bass, vocals), Helga Myhr (hardanger fiddle, vocals)
