In The Gloaming is the sophomore album of the free-improvised, electroacoustic trio of German, Berlin-based bass clarinetist Lothar Ohlmeier, Austrian, Vienna and Berlin resident drummer Rudi Fischerlehner and British electronics player Isambard Khroustaliov (aka Sam Britton, who recorded before two duo albums with Ohlmeier), following Hypertide Over Kiribati (Not Applicable, 2019). The new album was recorded at Tito’s place, a former cinema-turned-recording studio in East Berlin on a sunny, spring day in April 2022.
The recording of the second album was postponed due to the Covid-19 pandemic and when the trio finally met again, after three years that the three improvisers had not played together, Khroustaliov observed that the recording session reflected «friendship, perseverance, trust and being human, things that it feels can all too often get lost in the noise of our increasingly technological world». True to its title, The album seeks to capture an elusive sense of the impending twilight.
The unique, museum-like atmosphere and acoustics of Tito’s place inspired the spontaneous music-making. The music navigates freely between fragmented and fractured rhythmic patterns, Eric Dolphy-tinged bass clarinet musings and bubbling, atmospheric and otherworldly electronics, and moves between the impressionistic, lyrical and abstract weirdness. The music reflects an intimate and highly nuanced, conversational mode, a democratic, three-way musical exchange of ideas and deep listening. This trio claims that its musical conversations unfold as the day is fading, and, indeed, the trio, is fully attuned to the spirit of the gloaming, reveled in the spell of twilight with its enigmatic glow and chilly temperatures. «In The Gloaming serves as a memento to a kind of optimism for the future in the face of so much adversity», concluded Khroustaliov.
Eyal Hareuveni
……….
Denne trioen består av bassklarinettisten Lothar Ohlmeier, trommeslageren Rudi Fisherlehner og Isambard Khroustaliov på elektronikk. Ohlmeier har holdt det gående slom improviserende musiker i mer enn 25 år i Nederland, og har spilt med blant andre Tobias Klein, Tom Arthurs, Jorrit Dijkstra, Benoit Delbecq, Jim Black, Ingrid Laubrock, Steve Arguelles, Julia Sassoon og Jaap Blonk, og er viden kjent for sin beherskelse av tonen, sin virtuose frasering og mestring av musikalske settinger fra moderne klassisk musikk til jazz og fri improvisasjon.
Rudi Fischerlehner spiller trommer i prosjekter av ulike nyanser av improvisert og eksperimentell musikk, jazz og post-rock. Han skriver og produserer også musikk for band, filmer og forestillinger. Han kommer fra Oberösterreich, og begynte å spille trommer i tidlig alder og fikk undervisning i trommer og klassisk perkusjon. Som tenåring begynte han å spille med band i og rundt Linz, deretter flyttet han til Wien, reiste til Afrika og Kina, tilbrakte noen måneder i New York og bor nå i Berlin. Han har utgitt to soloalbum, Spectral Nothing og 15 8 SLUM, og har spilt med musikere som Olaf Rupp, The Third Estate med Matthias Müller og Matthias Bauer, Mia Dyberg, Julie Sassoon, Tristan Honsinger, Matthias Schubert og mange andre, mens Isambard Khroustaliov er aliaset til Sam Britton, som trakterer elektronikk, samtidig som han er komponist og lydkunstner. Han utdannet seg først til arkitekt, men jobber nå på tvers av grensene for komposisjon og fremføring, lyddesign og installasjon, programvareutvikling og forskning. Han har en doktorgrad i elektronisk musikk og komposisjon og har vært fast komponist og forsker ved IRCAM i Paris og STEIM i Amsterdam. Han har jobbet med London Sinfonietta som en del av deres Writing the Future-prosjekt, med Aphex Twin på hans Remote Orchestra-prosjekt og er assosiert medlem av Matthew Herberts New Radiophonic Workshop.Siden 1997 har han spilt inn og gitt ut musikk for en rekke uavhengige elektroniske plateselskaper i Storbritannia, Europa og USA, og opptrer internasjonalt med sine ulike grupper, solo og i samarbeid medmange improviserende musikere og ensembler.
Selv sier de om denne utgivelsen, at det er «en samtale mellom venner som utspiller seg etter hvert som dagen blekner. Ingen reiser seg for å slå på lysene, i stedet nyter de trollformen skumringsvev og den rolige verden rundt dem. Ekkoer og restene av dagen filtreres gjennom denne nye tilstanden; sansene er på kanten, vettet skjerpes når det som er synlig trekker seg tilbake. Omgivelsene som en gang hadde virket så absolutte, stive og sikre, oppløses og løses opp i en strøm av hentydninger og undersøkelser. Tanker og handlinger, på drift igjen, surfer på den uendelige fluksen av rom og tid».
Albumet består av seks musikalske «strekk» hvor de tar det relativt rolig hele veien. Dette er meditativ musikk for oss som trenger å senke skuldrene, lene oss rolig tilbake og bare nyte eksperimentell lydkunst av beste merke. Starten, med «Husks» er en ettertenksom og litt dvelende sak, hvor bassklarinetten svever over rytmisk elektronikk og «løse» trommer, noe som fortsetter i andresporet «Leaf Silhouettes», selv om det er mer «gang i den» her, særlig i elektronikken. Trommene spiller «markert» under et elektronisk lydlandskap hvor Ohlmeier kan boltre seg på toppen av, noe han gjør på en fin måte. Eksperimentelt, men ytterst velspilt og tøft.
Og slik fortsetter det gjennom alle seks sporene. Jeg forestiller meg at dette er musikk som kan passe som soundtrack til en utstilling med moderne kunst, hvor hvert «strekk» illustrerer hvert sitt bilde eller installasjon. Det er spennende musikk man ikke hører hver dag, fra tre utsøkte improvisatorer som behersker instrumentene til fulle. Spesielt liker jeg Ohlmeiers kreative og fine bassklarinettspill, som hele veien ligger på toppen og «vaker» som en laks motstrøms om våren. Innimellom roer hand et litt ned, og legger seg tett på elektronikken, men det er hele veien bassklarinetten som spiller «hovedrollen».
En spennende utgivelse som fremkaller drømmer og spennende scenarier hvis man setter seg ned, lukker øynene, og lar de tre ta deg med på sin spennende, musikalske reise.. Det er nesten så man lengter tilbake på Klub Primi i Kødbyen i København en kald januar/februar-tirsdag.
Jan Granlie
Lothar Ohlmeier (bass clarinet), Rudi Fisherlehner (drums), Isambard Khroustaliov (electronica)
