Den norske trommeslageren Øyunn (Siv Øyunn Kjenstad) er datteren til saksofonisten Tore Brunborg, og dermed (litt) arvelig belastet. Men der Brunborg er lyrikeren og den av de to som holder seg godt innenfor jazzen, utfordrer Øyunn jazzen, med å bevege seg inn i et adskillig mer rocka, eksperimentelt og rytmisk drivende musikalsk landskap. Hun er bosatt i København, hvor hun har spilt med electronica-bandet Efterklang, et av Danmarks ledende innenfor sjangeren.
Hun har sin utdannelse fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim med trommer som hovedinstrument. Høsten 2017 skrev hun et bestillingsverk for Oslo World, som hun fremførte solo på trommer, synth, vokal og elektronikk. Hun var komponist og performativ musiker i forestillingen Emolator på Kunsthøgskolen i Oslo.
I tillegg til arbeid med egen musikk, har hun også samarbeidet med en rekke musikere, artister, band og kunstnere i Norge og internasjonalt. Som trommeslager har vært vært å finne i Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, som har turnert Europa og Asia, Trondheim Jazzorkester & Christian Wallumrød, Frode Haltlis Avant Folk, Christian Balvig 6-tet.
Hun spiller og har spilt med band som Time is A Blind Guide, BAYA, Maja S. K. Ratkje, Ósk, Oslo Strings, Jon Balkes Batagraf, Band of Gold, Elin Rosseland Kvintett, Kit Downes, Daniel Kvammen og Tord Gustavsen. Trommespillet hennes kan høres på en rekke plater gitt ut på blant andre ECM, Jazzland, AMP Music & Records og Hubro.
Prosjektet Aspects er, så vidt jeg vet, laget til en performance-forestilling på Ultima-festivalen på Munchmuseet i Oslo, og var nok noe fremmed for de fleste «stamgjestene» på det ærverdige teatret. For her har Øyunn, sammen med Simon Littauer på modular og elektronikk, bassisten Jens Mikkel Madsen, som er den mest benyttede, danske jazzmusikeren utenfor København-området, pianisten og keyboardisten August Korsgaard og trompeteren Jacob Eri Myhre, laget en, etter min mening, oppsiktsvekkende innspilling fra Munchen i september 2022, som virkelig bør bli lyttet til.
Det er tydelig at Øyunn i utgangspunktet er trommeslager. Det kan man nesten høre på komposisjonene. Men det er så mye mer med Øyunn på denne utgivelsen. Hun er vokalist, med en lys og fin stemme som passer perfekt til den drivende musikken, og hun har skrevet fine tekster hvor hun forteller historier. Og blant musikerne legger jeg spesielt merke til Jens Mikkel Madsens fine bass-spill, som skaper et fint rytmisk mønster i de deilige låtene, og Myhrews fine trompetspill.
Jeg vet jeg ofte trekker inn artister fra det belgiske plateselskapet Les disques du crépuscule inn i mine anmeldelser av denne typen musikk. Men sjelden har jeg vel følt at det passer bedre enn her. Dette er musikk som passer på en bar av høy standard eller et stort lokale hvor folk kan «tråkke trinn», danse og skvalpe fargede drinker på hverandre, mens man gynger med og lytter til Øyunns deilige vokal og trommespill, og resten av det utmerkede bandet.
En veldig deilig utgivelse med musikere som bør få adskillig mer oppmerksomhet enn det de har fått her hjemme på berget.
Jan Granlie
Øyunn (drums, vocals), Simon Littauer (modular, electronics), Jens Mikkel Madsen (bass, vocals), August Korsgaard (piano, synthesizer, vocals), Jacob Eri Myhre (trumpet, syntesizer, electronics)
