ØyvindLAND er et band med base i Trondheim, med «Jazzlinja» ved NTNU som felles tilholdsted, enten nå eller tidligere. Bandet blir ledet av trompeteren Øyvind Frøberg Mathisen, som også har skrevet alle låtene, med unntak av «Humlen» som han har gjort sammen med Johannessen og Petersen, og med gjestene Eirik Hegdal på saksofon og bassklarinett og Erik Johanessen på trombone, får vi et fyldig og fint lydbilde som er annerledes enn de fleste andre nonett-platene vi har hørt, men at man på «Jazzlinja» hører mye på den energiske og pågående, norske jazzen fra de siste 10 til 20 årene, er det ingen tvil om.
Ved siden av Frøberg Mathisen, Hegdal og Johannessen, får vi også høre Erlend Vangen Kongtorp på alt- og tenorsaksofon, Karl Hjalmar Nyberg på klarinett og tenorsaksofon, Joakim RRainer Petersen på piano, Iver Christopher Cardas på gitar, Alexander Riris på bass og Martin Heggli Mellem på trommer.
Låtene er ii hovedsak i samme landskap som vi hører fra en rekke av de yngre, norske musikerne nå om dagen, med energi og ytterst dyktig musisering som hovedingrediens. Men ikke hele veien. Innimellom roer de seg kraftig ned, som i det fine tredjesporet «Den Lyseblå», hvor vi får en strålende saksofonsolo og en «helt riktig» pianosolo i et fint arrangement.
Ellers er musikken gjennomgående energisk og fin. Komposisjonene til kapellmesteren er spennende og arrangementene er utmerkede.I «Humlen» får vi strålende trombonespill, og i den neddempede og deilige «Thelonious i Modus», det er ingen tvil om hvem denne er inspirert av, drives den fine låten fram av Hegdals fine bassklarinettspill. Låten vokser og vokser, og jeg er overbevist om at Thelonious Monk smiler fra sitt tilholdssted ette eller annet sted. «Fat Monkey» har også mye Monk i seg i pianospillet i starten, før de (nesten) er over i noe Charles Mingus kunne ha laget. Vakkert! Og med avslutningen «Ingen Vinger», hvor kapellmesteren styrer «skuta» med fint spill i starten i en låt som nesten blir som en vise som med den rette teksten kunne gått rett inn i den norske visehistorien. Neddempet og nydelig med trompet og bassklarinett og med et fint komp i bakgrunnen. Her minner spillet til Frøberg Mathisen en god del om Kenny Wheeler på sitt beste, og her får vi også en fin gitarsolo fra Cardas, som går fint inn i gitarhistorien fra tidligere tider. En nydelig avrunding på en deilig plate fra et band med en kapellmester med full kontroll over sine åtte medsammensvorne.
Jan Granlie
Øyvind Frøberg Mathisen (trumpet), Eirik Hegdal (C melody saxophone, bass clarinet), Erik Johannessen (trombone), Erlend Vangen Kongtorp (alto saxophone, tenor saxophone), Karl Hjalmar Nyberg (clarinet, tenor saxophone), Joakim Rainer Petersen (piano), Iver Christopher Cardas (guitar), Alexander Riris (bass), Martin Heggli Mellem (drums)
