Pianisten Peter Rosendal er født og oppvokst i Silkebord i Danmark, og er utdannet ved Vestjysk Musikkonservatorium og Rytmisk Musikkonservatorium i København. Han utgir nå sitt tiende album i eget navn, og har valgt å vie dette albumet til naturen. Rosendal er en erfaren jazzmusiker som har turnert med musikere som Gregory Hutchinson, Sinne Eeg, Paulo Moura, Chris Minh Doky og Toninho Horta og har vunnet flere musikkpriser, inkludert den prestisjetunge ‘Jazz’ Album of the Year’-tittelen i Jazz Special for sin utgivelse Trickster fra 2020.
På sitt nye album har han fått med seg trompeteren Palle Mikkelborg på andresporet «Almindsø», vokalisten Nancy Harms og bassisten Craig Earle på tredjesporet «Peter’s Garden» og tenorsaksofonisten Cecilie Strange på femtesporet «Klokkefrøstien». På de resterende seks komposisjonene hører vi Rosendal alene på piano, wurlitzer, flugabone, melodika og opptak ute i naturen.
Og det er en litt frustrerende musikalsk reise vi får bli med på. Ikke fordi muusikken i seg selv gjør meg frustrert, men stemningene skifter litt for mye til at jeg helt klarer å finne roen med de ni komposisjonene. Så kanskje hadde det vært bedre om Rosendal hadde hatt med et band hele veien, i stedet for å legge såpass mye ansvar på seg selv og de gjestene han har fått med.
Det starter fint, både med «Tornsangerland», som gjøres solo, og «Almindsø», hvor Palle Mikkeborg legger på nydelig trompetspill, slik han alltid gjør. Men det er i den tredje låta, Peter’s Garden» hvor jeg blir litt frustert. For her kommer vokalisten Nancy Harms inn, og stemningen endrer seg litt for mye. I fjerdesporet, «Oldenborre» hadde jegg ønsket han hadde brukt et skikkelig flygel i stedet for et «upright» piano, for å få mer fyldig lyd i den ellers så fine låten, og i femtesporet, «Klokkefrøstien» får vi Cecilie Stranges relativt «tørre» tenorsaksofonlyd sammen med piano, i stedet for et skikkelig Steinway-flygel, som jeg tror hadde fungert bedre.
Alle komposisjonene har referanser til steder Rosendal kjenner til, så som åpningssporet, som er inspirert av Amager Fælled, et truet, stort grøntområde i København. Han tar oss også med til Midt-Jylland, til 2300 København S, til Øst-Fyn, Jægerpris Nordskov, Thy, Mols Bjerge og Salling, så som en slags dansk naturveileder fungerer dette fint. Men, som sagt, så synes jeg musikken spriker litt for mye til at jeg helt klarer å få fokus på de enkelte komposisjonene og helheten.
Jan Granlie
Peter Rosendal (piano, Wurlitzer, flugabone, melodica, field recordings), Palle Mikkelborg (flugelhorn, trumpet), Nancy Harms (vocals), Graig Earle (bass), Cecilie Strange (tenor saxophone)
