Her møter vi en kvartett med fire kvinnelige musikere fra Mellom-Europa, som alle har markert seg betydelig på impro- og jazzscenen lenger sør de senere årene.
Edith Steyer er en eksperimentell og fritt improviserende klarinettist og saksofonist med røtter i jazz og klassisk musikk fra 1900-tallet. Hun er dedikert til å utforske instrumentene sine og jobber med ulike preparater og elementer som trommeskinn, vann og vind. Céline Voccia er en fransk pianist, komponist og improvisator som man oftest kan høre på frijazz-scenen i Berlin. Hun studerte klassisk piano ved Genève-konservatoriet og jazz og improvisasjon i Paris og Berlin. Musikken hennes er en fusjon av jazz blandet med klassisk pianoteknikk, og kulminerer dermed i en abstraksjon av samtidsmusikk med frijazz. Vokalkunstneren Marialuisa Capurso kommer fra Italia, og er egentlig den vi vet minst om av disse fire. Men perkusjonisten Sofia Borges, som opprinnelig kommer fra Portugal, er den i bandet vi kjenner best til fra før. Hun utforsker trommene og perkusjonen på sine egne, originale måter, enten i soloformatet eller i spennende samarbeid, som det vi møter henne med her.
All musikken er laget av de fire i samarbeid, og tekstene er skrevet av Capurso, og de starter med Borges sine trommer (eller perkusjon) i «La mela del peccato», og helt til de avslutter med «Le vent s’est levé», blir vi nærmest bergtatt av det eksperimentelle improlandskapet. I starten får vi en stemme som leser teksten stille over et fabulerende, musikalsk landskap, som krever at man hele tiden følger nøye med i hva de foretar seg. Det er eksperimentelt og annerledes, og jeg lar meg fascinere av musikken og teksten. Etter hvert blir det mer håndgripelig fra alle fire musikerne, hvor Borges sitt trommespill og klarinettspillet er det som trår best fram. Voccias pianospill blir det som holder det hele sammen, og jeg føler det er hun som, på mange måter, er grunnstammen i musikken. Låten «Saadya» får et slags arabisk lydlandskap på grunn av klarinettspillet og vokalen, med field recordings som tar oss med inn i et marked i et eksotisk land.
Og hele veien, gjennom de åtte sporene, får vi utmerket fri improvisasjon som fascinerer. Gjennomgående ligger det musikalske i et relativt rolig landskap, men med Capursos vokalkunst glir dette inn i et frittgående landskap, hvor de plutselig endrer konseptet til å bli en nesten indiansk stemning («Nenella»), før de igjen tar oss med inn i det «ukjente» i «Rhapsodia Pneomatica», før de beveger seg mer inn i kombinasjonen frijazz og moderne opera i avslutningssporet.
Dette er fire musikere som lager ytterst spennende improvisasjonskunst. Og hele veien forandres musikken kraftig, slik at vi blir tatt med på en særdeles variert og spennende reise. De er fire usedvanlig kreative musikere, som er fagfolk på instrumentene, og som utfordrer oss som lyttere hele veien.
Spennende og nyskapende!
Jan Granlie
Edith Steyer (clarinet, preparations), Céline Voccia (piano), Marialuisa Capurso (voice, field recordings), Sofia Borges (drums, percussion)
