Den New York-baserte saksofonisten/komponisten Quinsin Nachoff ble tidlig sammenlignet med saksofonister som Sonny Rollins, Wayne Shorter og Mark Turner. Han har siden skapt seg en karriere som en musiker som kobler jazzen med den klassisk musikken. På sin nye plate samarbeider han med bassisten Mark Helias og trommeslageren Dan Weiss, pluss Bergamot Quartet, en strykekvartett bestående av fiolinistene Ledah Finck og Sarah Thomas, bratsjisten Amy Huimei Tan og cellisten Irène Han, og The Rhythm Metod, bestående av fiolinistene Josh Henderson og Erica Dicker, bratsjisten Leah Asher og cellisten Meaghan Burke.
Vi får tre lengre «strekk» som alle er komponert av Nachoff, og her har han satt de mer klassiske musikerne i et slags forsete, og jazztrioen blir et slags tillegg, selv om Nachoffs tenorsaksofon spiller en viktig rolle gjennom alle de tre låtene.
At han sammenlignes med Sonny Rollins, klarer jeg ikke helt å finne ut av. Heller ikke så mye Wayne Shorter. Men Mark Turner kan jeg lett kjenne igjen, særlig i tonen i tenorsaksofonen. Men han er en kreativ saksofonist, som «rekker over mye» i soliene sine, dermed mer Rollins enn Shorter. Han er en tekniker av rang, og han beveger seg over hele saksofonens register.
Det er ikke ofte at jeg synes at kombinasjonen strykere og en jazztrio med saksofon, bass og trommer, fungerer optimalt. Men etterhvert som jeg har lyttet til denne utgivelsen, har jeg fått mer og mer sans for det de leverer. Strykerne er utmerkede utøvere, og det låter «fett» fra de to ensemblene. Og selv om det er strykere i sentrale roller, er det jazzens grunnelementer som gjør at platen skiller seg ut positivt fra en del andre i samme kategori.
Jeg er ikke hele veien like glad i tonen i Nachoffs saksofon, men det blir litt underordnet, når han «kliner til» med sine relativt heftige solier. Det blir mest i ensemblespillet, hvor han nærmest blir en del av strykerne hvor det skorter litt. Men når han slipper seg løs, så låter det fint.
Og med Helias og Weiss på laget, blir kompet ivaretatt på en fremragende måte. Mesteparten av musikken er nok nedskrevet, med unntak av Nachoffs solier, og hele tiden er det relativt heftige arrangementer, hvor både strykerne og kompet har hatt mer enn nok å henge fingrene i.
Dette er blitt et spennende møte mellom en klassisk «Sonny Rollins-trio» og to ytterst hardtarbeidende strykekvartetter, som har laget en tett og fin plate, som man skal lytte til flere ganger, for å få med seg alle detaljene i spillet.
Spennende!
Jan Granlie
Quinsin Nachoff (tenor saxophone), Mark Helias (bass), Dan Weiss (drums), Bergamot Quartet: Ledah Finck (violin), Sarah Thomas (violin), Amy Huimei Tan (viola), Irène Han (cello), The Rhythm Metod: Josh Henderson (violin), Erica Dicker (violin), Leah Asher (viola), Meaghan Bruke (cello)
