
Saksofonisten Rob Brown ble fÞdt i Hampton, Virginia, USA. Han studerte ved Berklee College i to Är, og jobbet med bÄde Joe Viola og John LaPorta. Etter et Är pÄ vestkysten flyttet han til Boston, Massachusetts, hvor han mÞtte pianisten Matthew Shipp. Han flyttet til New York i 1985, hvor han studerte ved New York University, og studerte med saksofonister som Lee Konitz, men lÊreren som hadde mer innflytelse pÄ hans spill var Philadelphia-musikeren Dennis Sandole.
Han reiste til Philadelphia med tog en gang i uken for Ä studere med ham i halvannet Är. Hans fÞrste utgitte innspilling var pÄ duo med Matthew Shipp, Sonic Explorations i 1988). Siden da har han ledet egne band eller jobbet som sidemann med Shipp, William Parker, Whit Dickey, Joe Morris og Steve Swell.
PÄ disse to utgivelsene mÞter vi han bÄde som solouttÞver pÄ Oceanic, innspilt i november og desember 2021, mens han pÄ Oblingata, som er innspilt i mai 2022, samarbeider tett med trombonisten Steve Swell, bassisten Chris Lightcup og trommeslageren Chad Taylor.
Og vi starter med en time i selskap med kvartetten, hvor de gjÞr ni komposisjoner av Brown, og de starter med «501 Memo», og derfra og ut, er dette ren fryd for elskere av intens, amerikansk, akustisk jazz i det friere landskapet. For her mÞter vi fire utmerkede utÞvere, som er blant de ledende innenfor denne musikken i dag. Swell har vi skrevet om flere ganger tidligere, og vi fascineres alltid av han temmelig rÄ tone i hornet. Han er en glimrende improvisator, hans solistbidrag er mange og alltid spennende og kreative, og jeg kjenner vel egentlig kun til Ray Anderson som er like rÄ i «frasparkene» som Swell. Og sammen med Brown boltrer de to seg godt i fronten av kvartetten, for det er de som styrer «skuta» gjennom hele albumet, mens Lightcup og Taylor i liten grad fÄr boltre seg.
LÄtene har forskjellig nerve og intensitet, men hele veien er det mye energi som serveres. Man hÞrer, selv i de roligere lÄtene, at energien ligger langt framme i spillet. Brown holder seg til altsaksofonen og flÞyte, og jeg synes hans altsaksofonspill er strÄlende. Passe skarpt i kantene, og svÊrt idérike solier. Og sammen med Swell er dette dynamitt. SÄ da er det bare for Lightcup og Taylor og fyre opp «dampkjelen» og kaste seg ut i det, noe de gjÞr pÄ en fremragende mÄte hele veien.
PÄ Oceanic fÄr vi Brown mutters alene i Park West Studio i New York, i Ätte «strekk» hvor han virkelig fÄr vist fram hvilken spennende altsaksofonist han er. De fire fÞrste er en slags suite med tittelen «Oversea Undersea» del 1 til 4, og innen han avslutter med «Gattering Breeze», har han gitt oss Ätte kraftfulle improvisasjoner som nÊrmest skreller malingen av veggene.
Jeg synes det er interessant Ä lytte til amerikanske, relativt frittgÄende musikere som Brown, og hvor mye de, selv om de improviserer relativt fritt, har den amerikanske jazztradisjonen fra 60-tallet innenfor skjortekraven. Det lÄter annerledes enn om det hadde vÊrt en europeisk musiker som «kastet seg ut pÄ dypt vann» og improviserte relativt fritt gjennom nesten en time. Og pÄ denne soloinnspillingen synes jeg vi hÞrer mye av den nyere, amerikanske jazzhistorien fra Coltrane, Ayler, Coleman med flere i disse «strekkene».
Her fÄr vi to bevis pÄ hvor spennende en musiker som Rob Brown er. Hans solospiill er fremragende, og sammen med kvartetten fÄr vi ni beviser pÄ at han fungerer svÊrt godt sammen med andre kreative musikere.
Spennende, kreativt og tĂžffere enn toget!
Jan Granlie
Rob Brown (alto saxophone, flute), Steve Swell (trombone), Chris Lightcap (bass), Chad Taylor (drums)