Ernesto Rodriguez har spilt fiolin og bratsj i 30 år og på den tiden har han spilt alle musikksjangre, fra samtidsmusikk til frijazz og improvisert musikk, live og i studio. Hans hovedinteresse skiftet mot moderne improvisert og komponert musikk. Forholdet til instrumentene hans er fokusert i soniske og teksturelle elementer. Elektronisk musikk var en tidlig innflytelse på hans tilnærming til fiolinspill, som utfordrer tradisjonelle romantiske konsepter om fiolin/bratsj gjennom bruk av preparater og mikrostemming. Aktiv i ulike settinger på den portugisiske scenen for gratis improvisert musikk, både som samarbeidspartner og i å lede egne grupper. Musikk for dans, kino, video og performance. Han opprettet plateselskapet Creative Sources Recordings i 1999, som hovedsakelig konsentrerer seg om å gi ut eksperimentell og elektroakustisk musikk.
For å gjøre en eksperimentell og relativt frittgående innspilling med bratsj, bassklarinett og kontrabass, en vennskapelig og profesjonell måte.krever at det er musikere som kjenner hverandre godt og som stoler på hverandre. Her er alle likestillte og de må tilpasse seg hverandre på alle nivåer for å oppnå det ønskede resultatet.
Denne live-innspillingen ble gjort i Desterro-klubben i Lisboa, hvor vi møter tre modige improvisatorer i arbeid i en kammerlignende situasjon full av energi, hvor samenighet og en felles oppfattelse av hva man skal komme frem til er viktig. Ernesto Rodrigues på bratsj og João Madeira på kontrabass må kommuunisere tett for ikke å «gå i veien for hverandre», siden de begge trakterer relativt like strengeinstrumenter, som skal fusjonere med Bruno Parrinhas bassklarinett.
Vi får tre episoder av verket Into the Woods, som, etter min mening nesten kunne ha hatt en hvilken som helst tittel. Men siden jeg vet tittelen, så klarer jeg fint å forestille meg skogen, det grønne landskapet og lydene man opplever i skogen. Støyen fra byen er borte med en gang man trør inn i skogen, og den spesielle atmosfæren gir en helt egen stemning. Så også i disse tre improvisasjonene, hvor bassklarinetten trer fram som et naturlig førende instrument. Og når både bratsj og kontrabass trakteres med bue, får vi en fin «underskog» som legger et fint grunnlag for Parrinas bassklarinett.
De tre «satsene» eller episodene starter stille og litt prøvende, men etter hvert bygger det hele seg opp til tre (nesten) likeverdige episoder som viser tre utmerkede improvisatorer som samhandler som et godt team. Vi hører vindsuset som går gjennom løvtrærne, drømmende lyder fra dyr og innsekter, man kan fornemme en bekk som sildrer ett eller annet sted inne i den grønne skogen, og de tre musikerne skaper en grønn atmosfære som er spennende, meditativ, spennende, fri, vakker og ytterst interessant. Men selvsagt skulle man hørt dette på en liten utendørsscene langt inne i en skog. Da hadde alle elementene vært på plass, og man hadde sluppet å skape sine egne bilder, men bare «tatt inn» musikken og omgivelsene.
Jan Granlie
Ernesto Rodrigues (viola), João Madeira (double bass), Bruno Parrinha (bass clarinet)
