I Store norske leksikon beskrives ramtre som en enkeltdel av rammeverket rundt en fylling, for eksempel rundt en dør. På internettet beskriver andre at «ramtredører bygges etter flere hundre års gamle prinsipper med dagens produksjonsmetode som gir en tett og godt isolerende dør. I lange tider har det vært vanlig å utforme dører med ramtreinndeling der konstruksjonen består av massive ramtre. De mest vanlige treslagene er furu eller eik som er malt, oljet eller beiset. Rammeinndelingen gir mange muligheter med fyllinger, glass eller panel. Den moderne ramtredøren utføres mye likt de gamle tradisjonelle ramtredørene, men det benyttes tykkere ramtre i kombinasjon med isolerte fyllinger og isolerglass. Dermed får vi en bedre isolert dør, som bevarer det særegne uttrykket som en ramtredør har. Dette er en fin løsning ved modernisering av eldre bebyggelse med ramtredører». (Dette var kunnskap jeg overhodet ikke satt inne med, og jeg tror jeg kan utfordre kollega Hauknes på dette, før anmeldelsen blir publisert, så finner jeg noe jeg kan sette han fast på).
Rui Hallvares Andrade Paes er en pianist som ble født i Stockholm i 1992. Han begynte å spille piano og ta privattimer han var seks år. Selv om timene var klassisk trening brukte Rui mesteparten av tiden foran pianoet på å improvisere.Han fortsatte å spille piano og begynte å spille jazz i niende klasse.Etter niende klasse gikk han på musikkgymnasiet Rytmus Musikergymnasiet i Stockholm i tre år hvor han fortsatte å studere jazzpiano og musikk generelt.Etter endt utdanning begynte han å studere ved Jazz and Rock-programmet ved Musikkhøgskolen i Örebro.Han studerte der i to år, men sluttet for å gå på Musikkonservatoriet i Stockholm i 2013.
På Ramtre har han satt sammen et fint band, med noen «nye» navn og noen veteraner, og alle musikken er skrevet av Paes, mens teksten på «Lilian» er skrevet av vokalisten Lina Nyberg, som også er vokalist på denne låten. Rui Hallvares Andrade Paes spiller piano, både «streit» og preparert, Andreas Pettersson spiller trommer og perkusjon, Mauritz Agnas spiller bass, mens David Bennett er med på altsaksofon på noen låter, Elin Forkelid spiller tenorsaksofon på en låt, Lina Nyberg tar seg av det vokale på «Lilian», Linnea Talp er med på cello og Fredrik Ljungkvist bidrar med flott tenorsaksofon og klarinett på «Lilian» og «Spårvagnen». Innspillingen er gjort på Blinda Tigern i Stockholm i løpet av 2022, og vi får åtte komposisjoner som er varierte og, i hovedsak, svært tiltalende, selv om jegg ble litt urolig under avspillingen av åpningssporet, «Ramtre», som går litt «over stokk og sten» i starten.
Men bortsett fra åpningen, hvor «kampen» mellom piano og trommer blir litt kaotisk og krampaktig, roer det seg relativt fort. Og låten virker nesten som at musikerne vil få oppmerksomheten rettet fra småsnakket rundt bordene, og over på det som skjer på scenen eller på platen. For i andresporet, «Parisare», tar de seg kraftig inn, selv om det også her er energi i trommeavdelingen. Men med David Bennets fine alltsaksofonspill, finner musikerne sin plass i hierarkiet, og alt faller mye mer på plass. Bennet avleverer fint, og relativt moderne og fritt spill som passer perfekt til Paes energiske pianospill og Agnas sitt bass-spill. Og selv om jeg kanskje synes at trommespillet til Pettersson kanskje blir i meste laget, lander de fint, før vi får «Katten» med tenorsaksofonisten Elin Forkelid som «gjest». Hun kom, for ikke lenge siden, ut med en utmerket hyllest til John Coltrane, og hun er med på å løfte denne låten med energisk, heftig og tøft saksofonspill, godt innenfor Coltrane-tradisjonen. Her får vi også litt Monk-inspirert pianospill fra Paes, som fascinerer, og rytmeavdelingen holder det hele fint på plass.
Så følger «Dansanta dansare dansar dansant», på trio (piano, bass og trommer), og er en enkel og ytterst effektiv, liten vise, med et nydelig tema, hor en lang pianotradisjon dukker opp i bakhodet. Her er det både Jan Johansson og de mer klassiske jazzpianistene fra 60-tallet og fram til i dag som fyller bakhodet. Fint piano- og bass-spill, og trommespillet til Pettersson fungerer fint, som om Elvin Jones ville melde seg på laget.
Så følger «Lilian» med trioen, pluss Lina Nyberg, David Bennet, Fredrik Ljungkvist og Linnea Talp. Denne starter relativt fritt og søkende med Bennet og Ljungkvists klarinett over et relativt løst komp, før Nyberg kommer inn med noe av det fineste vokalarbeidet jeg har hørt fra henne på år og dag, over nydelig bass-spill, før vi får den vakre og neddempede «Saga» på trio, hvor det skandinaviske vider seg ut på en delikat måte. Lyrisk og vakkert, og veldig «politisk korrekt» for dagens skandinaviske pianotrioer. Men vakkert er det. Paes har igjen laget en nydelig komposisjon som både ligner Esbjörn Svensson Trio og Jan Johansson.
Deretter får vi komposisjonen «Spårvagn», hvor Fredrik Ljungkvist virkelig får vist seg fram i en slags ballade, som nesten kunne vært hans egen låt som kunne vært gjort av Atomic, med fint og lyttende spill over hele linja, før det hele avrundes med «Gå hemåt» på trio, som er den perfekte avslutningslåta på en konsert (eller plate) med dette bandet. En melodi, som jeg umiddelbart får assosiasjoner om avslutningen på The Bands The Last Waltz, og som er en komposisjon man kan nynne på lenge etter at platen (eller konserten) er over.
Dette er blitt en nydelig plate fra en pianist vi ikke kjente til før vi satte på denne platen første gangen, og et band som fungerer perfekt sammen. Og selv om de befinner seg godt innenfor den skandinaviske pianotradisjonen, gjør de en hel del med musikken, som gjør at den skiller seg ut fra mengden, på grunn av de gode komposisjonene og det fine og varierte spillet.
Ramtre beskrives av fagfolk, som at det gir en tett og godt isolerende dør, men på denne utgivelsen er musikken langt fra tett og isolerende. Den er derimot åpen, transperent og løs, og like vakker som en vellaget dør i ramtre-tradisjonen er den absolutt.
Jan Granlie
Rui Hallvares Andrade Paes (piano), Andreas Pettersson (drums, percussion), Mauritz Agnas (bass), David Bennet (alto saxophone), Elin Forkelig (tenor saxophone), Fredrik Ljungkvist (tenor saxophone, clarinet), Lina Nyberg (vocals), Linnea Talp (cello)
