Etter folkehøgskole og Sibeliusakademiet i Helsingfors landet den finske vokalisten Sanna Ruohoniemi på Kungliga Musikhhögskolan i Stockholm. Hun lærte seg svensk gjennom å synge Monica Zetterlund sine tekster, og på hennes nye plate får vi også en tolkning av |»Jag vet en dejlig rosa». Den finske arven har hun med seg på flere spor, som i «Slavic heart» og «Tango Variaté», og vi får også en nytolkning av «Sakta vi går genom stan», en versjon som kom etter et ønske fra Finlandsinstituttets tidligere direktør Anders Eriksson som hun hadde møtt på en festival.
Med seg på platen har hun Fredrik Lindborg på tenorsaksofon og bassklarinett, Daniel Tillung på piano, Lars Ekman på bass og Daniel Olsson på trommer, og platen er innspilt i det legendariske Atlantis Studio i Stockholm i juni og juli 2022.
De fleste komposisjonene er gjort av Ruohoniemi, og de starter med hennes egen «Let Everything Happen», en ballade som starter med bassklarinett. Og ganske umiddelbart etter at hun selv kommer inn, forstår vi sammenhengen med Monica Zetterlund, særlig i ung alder. Men det varer ikke så lenge. For hun beveger seg raskt inn i et område hvor vi finner litt for mange, unge, vokalister, som ikke helt har funnet sin personlige stemme. Men starten er relativt lovende. Hun strekker stemmen over flere oktaver enn det Zetterlund gjorde, og når hun beveger seg opp i de høyere «luftlag» føler jeg det blir litt anstrengt.
«Helsinki mun» er hennes finske versjon av «Sakta vi går genom stan» (eller «Walking My Baby Back Home», som er originaltittelen på Red Ahlet sin komposisjon). Her får vi en helt ok finsk versjon av låten. Riktignok litt høyere i toneleiet enn vi har hørt fra Zetterlund, men å få den på finsk, er en ny og fin opplevelse. For det er en utmerket låt, som sikkert kan gjøre seg godt på de fleste språk. Men vokalen blir også her litt anstrengt, uten at det gjør altfor mye, og vi får helt ok saksofon- og pianosoloer, selv om de ikke kan sammenlignes med de versjonene vi har hørt fra Zetterlund.
Så følger «Jag vet en dejlig rosa», som er kjent i de fleste nordiske landene. Her får vi den i et arrangement av Ruohoniemi. Versjonen vi får her synes jeg blir litt «overlesset», for dette er en låt som bør fremføres nesten så enkelt som mulig. Men her synes jeg de andre instrumentene tar for mye oppmerksomhet fra den fine vokalen. Jeg tror Ruohoniemi hadde vært tjent med å «strippe» ned arrangementet til å sette vokalen i sentrum. For den kommer for dårlig fram i fremføringen..
«Dance with life» er en komposisjon av Ruohoniemi, og her svinger det fint i bandet, og Ruohoniemis vokal nærmer seg Zetterlund på en fin måte. Her synes jeg hele bandet «holder seg på matta» og lar vokalen være det viktigste elementet. Her får vi en fin tenorsaksofonsolo fra Lindborg før Ekmans bass overtar og vi er godt inn i den svingende jazzen hvor mange «knipser» på to og fire, før vi får «Slavic heart» og «Tango Variaté» hvor vi er inne i den dramatiske, finske tangoen med et anstrøk av jazz, og her synes jeg særlig «Tango Variaté» fungerer fint i et drivende og godt arrangement, hvor pianisten virkelig får «kjørt» seg. Og vi får en spennende «b-del» som er løsere, og hvor bassklarinetten kommer med spennende innspill over trommer, bass og piano. I vokaldelen dukker Flora Purim opp i bakhodet, sammen med Chick Coreas Return to Forever, noe som ikke akkurat er negativt for denne versjonen.
De to siste låtene er laget av Ruohoniemi, hvor vi først får «Over night», som nesten kunne vært på settlista til Zetterlund, en fin balladelignende sak som, dessverre blir litt overlesset av bandet. Jeg skulle ønske at Ruohoniemi hadde kommet «nærmere» i lydbildet, og at instrumentalistene hadde holdt seg litt tilbake, men bassklarinettsoloen er utmerket. Kanskje skulle dette ha vært en duo med vokal og bassklarinett?, før de avrunder med «No one’s coming», en fin ballade hvor, heldigvis, vokalen står i fronten, og de andre musikerne har forstått at det er Ruohoniemis plate.
Sanna Ruohoniemi er en kommende stjerne på den svensk/finske musikkhimmelen, hvis noen kan rettlede henne i å «keep it simple», i stedet for at det skal «pøses» på med alle instrumentene hele tiden. For vokalen til den unge damen er mer enn sterk nok til å ta førersetet. Så jeg gleder meg til hennes neste, nedstrippede innspilling.
Jan Granlie
Sanna Ruohoniemi (vocals), Fredrik Lindborg (tenor saxophone, bass clarinet), Daniel Tillung (piano), Lars Ekman (bass), Daniel Olsson (drums)
