Pianisten Simon Nabatov ble født i Moskva 11. januar 1959. Han begynte å spille piano da han var tre år, og han skrev sin første komposisjon da han var seks år gammel. Han første møte med jazzen var en Duke Ellington-konsert i Moskva i 1971, og hanbestemte seg for å bli jazzmusiker et år senere på en Thad Jones-Mel Lewis Orchestra-konsert. Familien fikk lov til å forlate Sovjetunionen i 1979. Dette var tilsynelatende for å bli med familiemedlemmer i Israel, men i stedet fløy fanilien til Italia og søkte om visum for å komme inn i USA.
Mens han ventet på visum, var han huspianist ved Mississippi Jazz Club i Roma og ble hjulpet og oppmuntret av klarinettisten Tony Scott. Familien nådde til slutt USA og slo seg ned i LeFrak City i Queens, New York City. Nabatov studerte ved Juilliard fra 1980 til 1984. I 1981 akkompagnerte han avantgardedanseren Kazuo Ohno på forestillinger i New York, og i 1984 kåret magasinet Keyboard ham til beste pianist. Etter endt utdanning spilte han kammermusikk og akkompagnerte kor og tidligere sovjetiske sangere på turné i den voksende kretsen av russiske samfunn i USA. Han ble amerikansk statsborger i 1986. Det året spilte han inn et trioalbum, Circle the Line, med bassisten Ed Schuller og trommeslageren Paul Motian.
Han reiste ofte til Europa og spilt fast med band ledet av Ray Anderson, Arthur Blythe, Steve Lacy og Perry Robinson, og han spilte med NDR Hamburg radiostorband. I de senere årene har det jevnlig kommet plater fra den gode pianisten, og den foreløpig siste i rekken er platen med det overbevisende navnet Lovely Music, med ni komposisjoner av Nabatov.
Her opererer han med en kvartett bestående av han selv på piano, Sebastian Gille på saksofoner, David Helm på bass og Leif Berger på trommer. Og med trompeteren Ralph Alessi i tillegg, ligger alt til rette for en strålende utgivelse. Innspillingen er gjort i den lille klubben Loft i Köln den 9. september 2021, og platen har, kanskje på grunn av at bandet består av tre tyske musikere, fått et slags «Berlin»-stempel, selv om Alessi er med på å utvide «adressen» en hel del.
De ni komposisjonene er relativt komplekse i temaene, og soliene er friere enn jeg hadde forventet fra Nabatov. Arrangementene er relativt avanserte, og mhye av musikken føles nesten «nedskrevet», selv om jeg egentlig ikke tror det. Musikken beveger seg mellom det (nesten) samtidsmusikalske og den avanserte delen av improvisasjonsmusikken og jazzen, Og gjennomgående får vi utmerkede solistprestasjoner i et landskap ikke altfor mange jazzmusikere beveger seg i.
Og kombinasjonen mellom kvartettens avanserte improvisasjoner og Alessis nesten klassiske tone i trompeten, som også minner en del om tonen til Kenny Wheeler på hans ECM-innspillinger, gjør dette til en særegen og spennende utgivelse. Innimellom synes jeg kanskje at lydbildet blir litt tett. Men når de ideene dukker opp, er Nabatov der og åpner opp med ytterst fint pianospill. Innimellom høres saksofonspillet ut som det fremføres på fagott, men i følge coveret er det på saksofon av et eller annet slag. Men det er med på å «utvide» lydbildet ytterligere.
Musikken er fri, morsom, leken og kreativ, og gjennomgående er dette musikk som krever at man setter seg ned og lytter nøye til hva som foregår. For her er det mange detaljer man skal få med seg, både fra Nabatov, resten av kvartetten og, ikke minst fra Alessi. Og hele veien er dette musikk som skuer framover i tid, og ser seg ikke tilbake på det jazzmusikere (eller andre) har gjort tidligere.
Ei spenstig og fin plate med utmerkede musikere og fremmadrettede komposisjoner og musikalske prestasjoner.
Jan Granlie
Simon Nabatov (piano), Ralph Alessi (trumpet), Sebastian Gille (saxophones), David Helm (double bass), Leif Berger (drums)
