Bassisten Simón Willson kommer opprinnelig fra Cuba, men er bosatt i New York City. Han har etter hvert blitt en etterspurt sidemann som har han turnert med en rekke forskjellige musikere i Europa, USA, Canada og Sør-Amerika. Hans omfattende interesse for forskjellige deler av jazz og improvisert musikk har ført til at han regelmessig har jobbet med musikere som Dave Douglas, Ethan Iverson, Jason Palmer, Jonathan Kreisberg, Frank Carlberg, Roxana Amed, og Marh Morris Dance Group, for å nevne noen. I tillegg leder han bandene Family Plan og Earprint. Sistnevnte vant kategorien «beste debutalbum» i NPR Music Jazz Critics Poll i 2016. I 2023 vant Orlando Furioso, Vicente Atrias septett der Willson spiller bass, Deutscher Jazz Preis i kategorien «Best International New Artist». Han kan høres på over tretti plater for plateselskaper som Sony Music, Tzadik, Greenleaf, Steeplechase, Newvelle og Endectomorph.
Nå er han på plass med et prosjekt sammen med pianisten Isaac Wilson, trommeslageren Jonas Esser og saksofonisten Jacob Shulman, hvor vi får 10 komposisjoner av Willson, hvor alt går inn i den kategorien av band vi har lyst til å høre på en jazzklubb i New York.
Musikken føyer seg fint inn i den nyere delen av den akustiske jazzen vi ofte hører fra New York. Men musikken har, hele veien, en forankring i 60-tallet, med utmerkede musikere som er med på å gjøre dette til en fin opplevelse. Det er hele tiden Willson som styrer musikken, noe han gjør på en fremragende måte. Han har akkurat den rette tonen i bassen, han ligger i fin ballanse med de andre musikerne, og hans solier er fremragende. Pianisten Wilson er lyttende i ensemblespillet, og leverer fine solier som løfter helhetsinntrykket. Trommeslageren Esser er pågående der det trengs og avventende der det er behov for det, mens saksofonspillet til Shulman ofte er lyst i tonen, såpass at jeg av og til lurer på om han har plukket fram altsaksofonen. Men han er et navn man skal merke seg, for han utmerker seg med utmerket spill både i de streite låtene, og i de hvor det kreves mer kreativitet og fritt spill. Hør bare på avslutningen «Loops», hvor han virkelig utmerker seg med strålende og rått spill.
Komposisjonene er fine, med klare referanser tilbake noen år i tid, men i motsetning til litt for mange av sine kolleger fra Sambandsstatene, låter dette ektefølt og ærlig fra start til mål. Dette er fire musikere som trives sammen, og som leverer strålende musikk, og det er aldri noen tvil om at tittelen Good Company passer til denne utgivelsen.
Jan Granlie
Simón Willson (bass), Isaac Wilson (piano), Jonas Esser (drums), Jacob Shulman (tenor saxophone)
