I Danmark har de fått en tradisjon hvor kvinnelige musikere har fått en naturlig status som likeverdige med mannlige utøver. Og dette har de oppnådd uten politiske restriksjoner gender-diskusjoner og andre offentlige tiltak. Der er en kvinnelig musiker like naturlig som en mannlig, og i de senere årene vil jeg hevde at minst halvparten av de spennende musikerne i Danmark er kvinner.
Sisters of Jazz er et kvinnelig ensemble bestående av bandlederen og vokalisten Anna Pauline Andersson, saksofonisten Pernille Bévort, trombonisten Lis Wessberg, pianisten Catrine Ullerup Frølund, bassisten Ida Hvid og trommeslageren Benita Haastrup. Prosjektet startet i 2014, da Andersson fikk i oppdrag å sette sammen et band bestående utelukkende av kvinnelige musikere til en konsert under den internasjonale kvinnedagen. Konserten førte til dannelsen av de nåværende Sisters of Jazz.
Debutalbumet består av 13 spor, ett av dem sunget på dansk (Karen Jonssons «I aften») og et annet på svensk (Alice Tégner og Zacharias Topelius sin «Sov du lilla videung»). På innspillingen tar de oss med på en musikalsk reise som feirer og hyller bidragene til ofte glemte kvinnelige jazzkomponister og musikere som Nancy Hamilton, Ann Ronell, Marian McPartland og Mary Lou Williams – for å nevne noen!
I motsetning til mange av de unge, fremadstormende, unge, danske, kvinnelige musikerne som Anne Efternøler, Laura Toxværd, Mette Rasmussen, Maria Dybbroe og Signe Emmeluth, for å nevne noen få, som har sine forbilder innenfor den nyere, improviserte musikken, får vi har standardjazz, hvor flere av eksemplene har fått sin naturlige plass i jazzhistorien, sånn som «How Hign the Moon», som var skrevet av Nancy Hamilton sammen med Morgan Lewis og «Willow Weep for Me», skrevet av Ann Ronell.
Det er dessverre altfor sjelden at jeg setter meg ned med mainstreamjazzen når jeg skal hygge meg med musikk. Det blir altfor ofte de musikerne som på en eller annen måte utfordrer meg som lytter. Gir meg ny innsikt og bringer noe nytt inn i musikken. I tillegg spiller jeg jevnlig de store stilskaperne og inspiratorene i jazzhistorien, men altfor ofte stopper tidsreisen tilbake til slutten av 50-tallet.
Men her har jeg muligheten til å lytte til musikk laget i mainstream- og swingtradisjonen, fremført av musikere av i dag, uten at de legger 2023 inn i tolkningene, men gjør låtene slik de ble gjort «før min tidsregning».
Og Sisters of Jazz har det garantert kjempemorsomt når de treffes for å spille sammen, det kan man høre på fremføringene. Og noen av musikerne er blant de beste de har i Danmark, så som trombonist Wessberg, tenorsaksofonist Perniille Bévort, bassist Ida Hvid og trommeslageren Benita Haastrup. Fra før kjenner jeg ikke så godt til pianist Catrine Ullerup Frølund, men hun leverer fint og stilriktig pianospill gjennom hele platen. Og Wessbergs trombonesolier er fremragende enten det går i rolig eller hurtig tempo. Bévort er en kreativ saksofonist som fungerer fint og veldig stilriktig i denne sammenhengen, selv om vi er vant til å høre henne i litt nyere sammenhenger, og Haastrups trommespill er hele veien med på å drive musikken framover på en fin måte.
Det eneste problemet for meg er egentlig vokalisten. I starten høres det altfor usikkert og dvelende ut, men det bedrer seg etter hvert. Men stemmen hennes er litt for «rett fram» uten særlig personlighet, noe som kjennetegner i alle fall de vokalistene jeg foretrekker. Hun er fremste solist i sammenhengen, noe som jeg synes svekker helheten. Men siden dette er komposisjoner hvor det vokale har vært historisk viktig, og slik de ble fremført originalt, og bandet har hatt et ønske om å fremføre låtene så likt opp til det opprinnelige som mulig, så må jeg nok bare godta det.
Men som helhet er dette blitt en hyggelig utgivelse, særlig på grunn av noen av instrumentalsolistene. Men om platen blir en favoritt i heimen, er jeg slett ikke sikker på, siden jeg like godt kan plukke fram noen av originalene, når jeg ønsker å spille «eldre» jazz. Seks kvinnelige musikere, hvor det kun er i vokalbidragene vi tenker at dette blir fremført av kvinnelige musikere. For dette liggger tett på de mindre ensemblene vi fikk fra både Duke Ellington og Count Basie.
Jan Granlie
Anna Pauline Andersson (vocals), Pernille Bévort (tenor saxophone), Lis Wessberg (trombone), Catrine Ullerup Frølund (piiano), Ida Hvid (piano), Benita Haastrup (drums)
