Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

SONNY ROLLINS & HEIKKI SARMANTO TRIO

«Live at Finlandia Hall, Helsinki 1972»
SVART RECORDS, SRE609CD

Vi snakker 30. august 1972, Finlandia Hall i Helsinki. Den amerikanske saksofongiganten Sonny Rollins har kommet tilbake etter en lengre periode i taushet. Han har vĂŠrt i studio den 14. og 17. juli for Ă„ spille inn albumet Next Album med pianisten George Cables, bassisten Bob Cranshaw, trommeslagerne David Lee og Jack DeJohnette og perkusjonisten Arthur Jenkins. Men Rollins var blant annet pĂ„ Kongsberg jazzfestival den 25. juni 1971, og gjorde konsert med Bobo Stenson (piano), Arild Andersen (bass) og Jon Christensen (trommer), en konsert du kan se video fra i vĂ„r seksjon for «VĂ„re beste video-klipp», til venstre. FĂžr Next Album-platen ble sluppet i november 1972, var han altsĂ„ pĂ„ en turnĂ© i Europa, inkludert konsert i Helsinki med pianisten Heikki Sarmanto, som hadde mĂžtt Rollins mens han studerte ved Berklee fra 1968. Til konserten hadde Sarmanto invitert med sin bror, Pekka Sarmanto pĂ„ bass og Esko Rosnell pĂ„ trommer – to musikere som vel fikk sitt hĂžydepunkt pĂ„ konserten denne kvelden.

Og Rollins var tydeligvis svÊrt fornÞyd med sine finske medmusikanter, for samarbeidet varte «relativt» lenge etter denne konserten. Opptaket er gjort av det finske radioselskapet YLE, og er blitt «pusset pÄ» og mastret i 2022 i Finvox Studios.

Platen som Svart Records har utgitt, fÞyer seg godt inn i rekken av arkivopptak fra Finland som de har utgitt de senere Ärene (sammen med et stort utvalg av finsk heavyrock). Og den delen av settlisten som er tatt med pÄ denne utgivelsen, er velkjent stoff for Rolliins-fansen og for de som har oversikt over 60-tallets beste jazz. Vi fÄr en introduksjon, som for sÄ vidt er eksotisk nok, siden den fremfÞres pÄ finsk, men helt unÞdvendig for helheten.

Og de starter med en relativt lang versjon av Cole Porters «Night and Day» (den klokkes inn pÄ 24:31), og lange  lÄter med lange saksofonsolier var relativt vanlig for Rollins. Lange, godt begrunnede solier som nesten kunne vare sÄ lenge kompet holdt ut. Jeg synes kanskje Svart Records kunne brukt litt av dagens teknologi for Ä gjÞre lyden bedre, for selv om dette er et liveopptak fra 1972, og sannsynligvis tatt opp pÄ relativt begrenset utstyr. For lyden er ikke bra nok for andre enn jazzhistoriske arkeologer. Men de fire musikerne kommer fram i lydbildet, og Rollins drar avgÄrde med en av sine velkjente solier slik vi har hÞrt han pÄ en rekke andre liveopptak. Det er nesten ufattelig at han innehar en sÄ utstrakt idérikdom, hvor han (nesten) aldri gjentar seg selv eller trekker fram enkle og velkjente fraser fra andre.

Heikki Sarmanto spiller Fender Rhodes pÄ hele platen, og backer Rollins pÄ en fin mÄte, og kompet med broren og Rosnell fÞlger Rollins fint, og sÊrlig synes jeg trommespillet til Rosnell pusher fint. Vi fÄr en fin solo av Heikki Sarmanto, og her fÞler jeg miksingen i ettertid har vÊrt god, for soloen kommer fint fram. Den er kreativ og kan minne litt om noe Chick Corea kunne gjort pÄ den tiden. Og bass-soloen til  broren er ogsÄ helt ok, selv om lyden ikke er den beste.

Andresporet, Guy Woods «My One And Only Love» Ă„pner nesten majestetisk av Rollins, hvor han «snor» seg gjennom en tonerekke man nesten trodde var mulig. Men han lander fjellstĂžtt og de andre kommer inn i denne fine balladen. NĂ„ synes jeg faktisk ogsĂ„ lyden er forbedret, kanskje fordi bassen kommer bedre fram i lydbildet. Men dette er nesten som en ĂŠresrunde for Rollins. Fantastisk fint spill, og Sarmanto fĂžlger fint opp og legger seg fint inn som en oppfĂžlger til Rollins’ solo.

Og selvsagt avrunder de med «St. Thomas». Dette er en lÄt Rollins nesten mÄtte spille pÄ alle konsertene sine. Denne versjonen gÄr litt saktere enn en del andre versjoner jeg har hÞrt fra Rollins, men det lÄter strÄlende i det Rollins «legger av gÄrde» med sin solo. Og selv om jeg gjerne kunne ha fÄtt den i en litt raskere versjon, har de tre finnene mer enn nok med Ä fÞlge Rollins. For soloen hans inneholder sÄ mye av hva vi har hÞrt fra en av verdenshistoriens beste tenorsaksofonister, bÄde fÞr og etter. Og nÄr Sarmanto kommer inn er det nesten vanskelig Ä tenke seg at han kan komme opp med noe nytt, for det virker nesten som om Rollins har vÊrt innom alle mulige kombinasjoner i sin solo. Men Sarmanto avleverer en fin solo, og kompet underbygger pÄ en fin mÄte den energien Rollins har invitert til. Her fÄr vi ogsÄ en helt ok trommesolo, fÞr Rollins tar oss med inn i himmelen over den karibiske Þya. Og finnene kan vandre ut av den arkitektoniske perlen, Finlandia Hall, og ut i den lyse sommernatten i Helsinki med smil om munnen.

Dette er en plate som er blitt et viktig kapitel i den finske jazzhistorien, og sannelig tror jeg ikke Rollins er sÄ vidt innom, og hinter, til ett av de viktigste musikkverkene i Finland, Jean Sibelius sin Finlandia i en av soliene! Og det er godt at man har et plateselskap i Finland som har tatt vare pÄ opptakene fra denne konserten, og utgir den pÄ plate 50 Är senere.

Jan Granlie

Sonny Rollins (tenor saxophone), Heikki Sarmanto (Fender Rhodes el. piano), Pekka Sarmanto (bass), Esko Rosnell (drums)