Vi snakker 30. august 1972, Finlandia Hall i Helsinki. Den amerikanske saksofongiganten Sonny Rollins har kommet tilbake etter en lengre periode i taushet. Han har vært i studio den 14. og 17. juli for å spille inn albumet Next Album med pianisten George Cables, bassisten Bob Cranshaw, trommeslagerne David Lee og Jack DeJohnette og perkusjonisten Arthur Jenkins. Men Rollins var blant annet på Kongsberg jazzfestival den 25. juni 1971, og gjorde konsert med Bobo Stenson (piano), Arild Andersen (bass) og Jon Christensen (trommer), en konsert du kan se video fra i vår seksjon for «Våre beste video-klipp», til venstre. Før Next Album-platen ble sluppet i november 1972, var han altså på en turné i Europa, inkludert konsert i Helsinki med pianisten Heikki Sarmanto, som hadde møtt Rollins mens han studerte ved Berklee fra 1968. Til konserten hadde Sarmanto invitert med sin bror, Pekka Sarmanto på bass og Esko Rosnell på trommer – to musikere som vel fikk sitt høydepunkt på konserten denne kvelden.
Og Rollins var tydeligvis svært fornøyd med sine finske medmusikanter, for samarbeidet varte «relativt» lenge etter denne konserten. Opptaket er gjort av det finske radioselskapet YLE, og er blitt «pusset på» og mastret i 2022 i Finvox Studios.
Platen som Svart Records har utgitt, føyer seg godt inn i rekken av arkivopptak fra Finland som de har utgitt de senere årene (sammen med et stort utvalg av finsk heavyrock). Og den delen av settlisten som er tatt med på denne utgivelsen, er velkjent stoff for Rolliins-fansen og for de som har oversikt over 60-tallets beste jazz. Vi får en introduksjon, som for så vidt er eksotisk nok, siden den fremføres på finsk, men helt unødvendig for helheten.
Og de starter med en relativt lang versjon av Cole Porters «Night and Day» (den klokkes inn på 24:31), og lange låter med lange saksofonsolier var relativt vanlig for Rollins. Lange, godt begrunnede solier som nesten kunne vare så lenge kompet holdt ut. Jeg synes kanskje Svart Records kunne brukt litt av dagens teknologi for å gjøre lyden bedre, for selv om dette er et liveopptak fra 1972, og sannsynligvis tatt opp på relativt begrenset utstyr. For lyden er ikke bra nok for andre enn jazzhistoriske arkeologer. Men de fire musikerne kommer fram i lydbildet, og Rollins drar avgårde med en av sine velkjente solier slik vi har hørt han på en rekke andre liveopptak. Det er nesten ufattelig at han innehar en så utstrakt idérikdom, hvor han (nesten) aldri gjentar seg selv eller trekker fram enkle og velkjente fraser fra andre.
Heikki Sarmanto spiller Fender Rhodes på hele platen, og backer Rollins på en fin måte, og kompet med broren og Rosnell følger Rollins fint, og særlig synes jeg trommespillet til Rosnell pusher fint. Vi får en fin solo av Heikki Sarmanto, og her føler jeg miksingen i ettertid har vært god, for soloen kommer fint fram. Den er kreativ og kan minne litt om noe Chick Corea kunne gjort på den tiden. Og bass-soloen til broren er også helt ok, selv om lyden ikke er den beste.
Andresporet, Guy Woods «My One And Only Love» åpner nesten majestetisk av Rollins, hvor han «snor» seg gjennom en tonerekke man nesten trodde var mulig. Men han lander fjellstøtt og de andre kommer inn i denne fine balladen. Nå synes jeg faktisk også lyden er forbedret, kanskje fordi bassen kommer bedre fram i lydbildet. Men dette er nesten som en æresrunde for Rollins. Fantastisk fint spill, og Sarmanto følger fint opp og legger seg fint inn som en oppfølger til Rollins’ solo.
Og selvsagt avrunder de med «St. Thomas». Dette er en låt Rollins nesten måtte spille på alle konsertene sine. Denne versjonen går litt saktere enn en del andre versjoner jeg har hørt fra Rollins, men det låter strålende i det Rollins «legger av gårde» med sin solo. Og selv om jeg gjerne kunne ha fått den i en litt raskere versjon, har de tre finnene mer enn nok med å følge Rollins. For soloen hans inneholder så mye av hva vi har hørt fra en av verdenshistoriens beste tenorsaksofonister, både før og etter. Og når Sarmanto kommer inn er det nesten vanskelig å tenke seg at han kan komme opp med noe nytt, for det virker nesten som om Rollins har vært innom alle mulige kombinasjoner i sin solo. Men Sarmanto avleverer en fin solo, og kompet underbygger på en fin måte den energien Rollins har invitert til. Her får vi også en helt ok trommesolo, før Rollins tar oss med inn i himmelen over den karibiske øya. Og finnene kan vandre ut av den arkitektoniske perlen, Finlandia Hall, og ut i den lyse sommernatten i Helsinki med smil om munnen.
Dette er en plate som er blitt et viktig kapitel i den finske jazzhistorien, og sannelig tror jeg ikke Rollins er så vidt innom, og hinter, til ett av de viktigste musikkverkene i Finland, Jean Sibelius sin Finlandia i en av soliene! Og det er godt at man har et plateselskap i Finland som har tatt vare på opptakene fra denne konserten, og utgir den på plate 50 år senere.
Jan Granlie
Sonny Rollins (tenor saxophone), Heikki Sarmanto (Fender Rhodes el. piano), Pekka Sarmanto (bass), Esko Rosnell (drums)
