Thollem er pianist, keyboardist, komponist, improvisator, singer-songwriter, aktivist, forfatter og lærer. Han har turnert i hele Nord-Amerika og Europa som omreisende artist i to tiår. Han vokste opp i San Francisco Bay Area, hvor han begynte å spille piano, komponere og improvisere som barn, og «tok til seg» lydene fra sin kulturelt mangfoldige oppvekst. Som voksen har han fortsatt å inkludere den musikken han har opplevd på sine omfattende reiser. Siden 2005 har han gjort over 3000 konserter over hele Nord-Amerika og Europa, og gitt ut mer enn 100 album på 26 forskjellige avantgarde-selskap sammen med blant andre William Parker, Pauline Oliveros, Stefano Scodanibbio, Nels Cline, Sara Lund, Rob Mazurek, Michael Wimberly, Mike Watt og Carmina Escobar.
I 2012 ble Thollem og Nels Clines første triosamarbeid med William Parker en realitet (The Gowanus Sessions, Porter Records og ESP-Disk). Og etter det er det kommet flere spennende utgivelser og prosjekter med Thollem i bandet. På Worlds In A Life, Two møter vi han som komponist, på Korg Wavestate, piano og orgel, Nels Cline på gitar, effekter og noe de kaller for megamouth, Pauline Oliveros på accordion, William Parker på bass, vokalisten Terry Riley og trommeslageren Michael Wimberly.
Vi får ni relativt frittgående «strekk», hvor jeg føler at man er blitt stående i en solid trafikkork, mitt i en travel by, hvor storbylydene kommer tett innpå deg gjennom store deler av platen. Men allerede fra start merker man at her har vi å gjøre med musikere som virkelig vet å fremføre slik musikk. Det er støy og relativt frie sekvenser, men også mer «forståelige» sekvenser hvor Thollem utfordrer de andre musikerne på en fin måte, så de virkelig må skjerpe seg for å følge hans «vidløftige» ideer. Og uansett hvor fritt det er underveis, lander de alltid med «telemark»-nedslag uten å ha gått i strupen på hverandre.
Og hele veien er musikken utfordrende. Hele platen kan nesten regnes som et soundtrack til en litt surrealistisk skrekkfilm i sort/hvitt fra 30-tallet, og fra start til mål er dette musikk man nesten kun kan forestille seg i en drøm.
Thollem skriver utmerkede utgangspunkt for denne gjengen med kremmusikere, og alle bidrar med strålende spill, hvor alt inngår i en relativt tett enhet, uten de vanlige «jazzreglene» med soloer og tema. Her er det det kollektive som regjerer, selv om det er Thollem som med sine tangentinstrumenter som styrer «skuta».
Når man lytter til platen skal man helst lene seg rolig tilbake, lukke øynene og åpne opp sjelen for musikernes påvirkninger. Det kan enten skape spennende bilder og historier (jeg velger sort/hvitt-filmen fra 30-tallet, gjerne under ledelse av Fritz Lang). Eller så skal man oppleve denne musikken/happeningen på konsert, gjerne i et nedlagt industrilokale med rester av tidligere industriproduksjon langt vegger og tak. Og det skal være sparsomt med lyssetting i lokalet. For dette er en type drømmemusikk som kan fremkalle de beste og verste drømmer.
En ytterst interessant utgivelse for den som våger å åpne ører og sjel for spenning.
Jan Granlie
Thollem (composer, Korg Wavestate, piano, organ), Nels Cline (guitar, effects, Megamouth), Pauline Oliveros (MIDI accordion), William Parker (double bass) Terry Riley (vocals), Michael Wimberly (drums)
