Pianisten Vijay Iyer har, de senere årene, blitt en av de mest ettertraktede jazzpianistene på kloden. Han ble født den 26. oktober 1971 og har base i New York City. Han platedebuterte midt på 90-tallet, og har siden vært en ettertraktet musiker på jazzscenene rundt om i hele verden.
Med Compassion følger han opp sin 2021 ECM-utgivelse Uneasy, som var den første utgivelsen med hans trio, med bassisten Linda May Han Oh og trommeslageren Tyshawn Sorey, også to ytterst ettertraktede jazzmusikere.
Jeg har vært fan av Iyer siden jeg første gang hørte han på Jazzkaar-festivalen i Tallinn lang tid tilbake, og jeg har hørt han i flere sammenhenger, blant annet på Moldejazz. Så det var med store forventninger jeg satte platen i spilleren første gang.
Men så skjedde det jeg overhodet ikke hadde tenkt meg: Jeg ble skuffet etter hvert som den første låten «Compassion» «ruslet av gårde» i et slags Bill Evans-landskap. Dette var rett og slett for slapt og søkende. Jeg fikk ikke tak i hverken hode eller hale i låten. Men heldigvis endret det seg raskt i det de gikk i gang med andresporet «Arch». Og herfra og ut er platen en ren fryd. «Arch» er en hyllest til biskop Desmond Tutu, og er en låt jeg er overbevist om at biskopen ville ha elsket.
Iyer er en fantastisk pianist, som i tillegg til å være en tekniker av rang, som finner alle de rette tonene, er han også en ytterst kreativ og spennende utøver. Og med Linda May Han Oh som bassist, har en musiker som er en fantastisk lytter, og som briljerer med å følge Iyers «krumspring» hele veien. Og bak pisker, dytter og slår Tysjawn Sorey det hele fram over og med en inderlighet bare de aller beste trommeslagerne kan måle seg med. Jeg har hørt han en rekke ganger, både i egne prosjekter og med andre, men sjelden har jeg hørt han så til de grader på plass som på denne platen.
De fleste låtene er gjort av Iyer, men vi får også trioens versjoner av Stevie Wonders «Overjoyed» i en drivende og fin versjon, Roscoe Mitchells «Nonaah», og sistesporet, «Free Spirtis» er laget av John Stubblefield, som kobles sammen med Geri Allens «Drummer’s Song». Og det er i Wonders komposisjon dette virkelig løfter seg til, nesten, uante høyder. For et pianospill, og for et trommespill! Og Han Ohs bass-solo er nesten som det skulle vært spilt på pianoets lavere register. En fantastisk versjon.
Og i hans egen «Malstroem», som er en hyllest til de som ikke overlevde pandemien, er det nesten som vi føler vi blir dratt inn i det virvlende vannet, mens vi føler vi er blitt reddet på land med den vakre og lyriske «Prelude: Orison», som har lånt tema fra Iyers komposisjon «For My Father», en usigelig vakker låt med en nydelig bass-solo. Så tar de det opp igjen i «Tempest», som nesten blir litt spørrende fra Iyer og de to andre, men kan vi gi noen godt svar? Neppe! En deilig låt med friskt spill fra alle tre, før vi får «Panagyric» som er en nydelig og neddempet sak, hvor Han Ohs bass-spill fører an, hvor hun virkelig beviser hvilke eminent bassist hun er. Dette er en låt som vokser og vokser og hvor alle tre avleverer en mer enn solid arbeidsinnsats.
Så følger Roscoe Mitchells «Nonaah», som, naturlig nok, blir platas frieste sekvens. Her har de tatt Mitchell nærmest på ordet, og gir en fantastisk versjon av tittelsporet på Mitchells dobbelt-LP fra 1977.
Så får vi Iyers egen «Where I Am», også med nydelig bass-spill fra Han Oh, før vi får hans egne «Ghostrumental» og «It Goes», som begge følger opp de foregående på utsøkt vis. Den førstnevnte i mid-tempo, mens den andre er en nydelig ballade. Så avrunder de med «Free Spirits / Drummer’s Song». «Free Spirits» er hentet fra saksofonisten John Stubblefields album Midnight Sun fra 1980, og er en drivende og fin sak, mens Geri Allens «Drummer’s Song» som var å høre på hennes plate Open on All Sides in the Middle, og som også har vært å høre med Zeitkratzer og Mariam Wallentin. To deilige låter som passer svært godt sammen, og som gir oss en nydelig avslutning på en (nesten) perfekt, gjennomført trioplate.
Jan Granlie
Vijay Iyer (piano), Linda May Han Oh (bass), Tyshawn Sorey (drums)
