Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

YUSEF LATEEF

«Atlantis Lullaby – The Concert From Avignon»
ESSENTIAL, 5990450

Den amerikanske saksofonisten, flÞytisten, multiinstrumentalistenm komponisten og pedagogen Yusef Lateef (William Emanuel Huddleston) er en av de legendariske jazzsaksofonistene og flÞytistene som aldri har blitt regnet helt med i toppen av listene, selv om han var en utmerket saksofonist, og ikke minst flÞytist. I tillegg spilte han de fleste treblÄserinstrumenter  fra bambusflÞyte til fagott. Han gjorde ei rÞys med plater i eget navn, pluss at han spilte med Dizzy Gillispie, Cannonball Adderley, Elvin Jones, Miles Davis, Joe Zawinul, Don Cherry og Milt Jackson.

Hans Atlantis Lullaby, er i fĂžlge pressemeldingen, et oppsiktsvekkende funn, Her fĂ„r vi en aldri tidligere hĂžrt konsert spilt inn i Avignon, Frankrike, med Yusef Lateef i et kvartettsett med pianisten Kenny Barron, bassisten Bob Cunningham og trommeslageren Albert «Tootie» Heath. Blant hĂžydepunktene er en fantastisk flĂžyte/pianoduett av Lateef og Barron som spiller pianistens vakre ballade, «A Flower», samt blant annet utmerkede og kreative versjoner av «I’m Getting Sentimental Over You», Lateefs «Yusef’s Mood» og Barrons «The Untitled». Prosjektet ble produsert av Zev Feldman og utgitt i samarbeid med Yusef Lateef Estate. Lyden er overfĂžrt og remasteret fra de originale konsertbĂ„ndene som er lisensiert fra arkivene til Institut National de l’Audiovisuel (INA). Konserten er utgitt pĂ„ 2 CDer og 2 LP-er pĂ„ 180 g vinyl for Record Store Day, og inneholder et fyldig hefte hvo, Bennie Mauphin, r blant andre Kenny Barron, Adam Rudolph, Alberth «Tootie» Heath, Reggie Workman, Joe Lovano, Tia Fuller, James Carter og Sonny Rollins uttaler seg om Lateef, i beste, amerikanske Ă„nd.

De starter med en fremragende versjon av «Inside Atlantis» med hele kvartetten i storform, fĂžr vi fĂ„r flĂžyte og pianoduetten «A Flower», som er en vakker ballade, hvor jeg legger spesielt merke til Barrons fine spill. «Yusef’s Mood» er en drivende «fest»-lĂ„t av en blues, i en stil som, nesten alltid, skulle vĂŠre med pĂ„ slike mkonserter. Fint spill fra alle fire, og igjen legger jeg merke til Barrons fine spill. Dette er en typisk «jam»-lĂ„t som de fire kunne ha spilt i timesvis, men de runder av etter drĂžyt 17 minutter, og da har de vel sagt det som skal sies om denne bluesen. SĂ„ avsluttes den fĂžrste platen med Heath sin «Loveland Lullaby» hvor Heath plukker fram sin indiske flĂžyte og vi fĂ„r en fin duo med han og Cunninghams bass.

Den andre platen starter med Roy Brooks blueslĂ„t «Eboness» med Lateefs flĂžyte i front. Jeg mĂ„ innrĂžmme at jeg har adskillig mer sans for Brooks egen versjon pĂ„ platen Ethnic Expressions fra 1973, men det kan vi leve med. Her fĂ„r vi flĂžytespill kombinert med en slags vokal, som jeg ikke synes fungerer helt godt, men Barrons pianosolo er strĂ„lende. Dette er ogsĂ„ mer som en «jam session», som faller i god jord hos det franske publikummet, fĂžr de gjĂžr den fine balladen «I’m Getting Sentimental Over You» med Lateef tilbake pĂ„ tenorsaksofonen. Han var en utmerket balladetolker, og fĂ„r mye ut av denne standarden. Men ogsĂ„ her legger jeg merke til Barrons fine pianospill, mens jeg synes Cunninghams bass blir litt for dominerende i lydbildet.

SÄ avrunder de med Barrons «The Unititled», en drivende avslutning som svinger «herfra til mÄnen» med utsÞkt tenorsaksofon- og pianospill, og med noen friske «pÄslag» fra Heath. Dette er en lÄt de sikkert kunne holdt gÄende i timevis, men klokkes inn pÄ i underkant av 26 minutter. NÄr Lateef «drar av gÄrde» pÄ tenorsaksofonen kan han ofte minne en del om Sonny Rollins, men han har ikke den samme utholdenheten som Rollins. Her fÄr en litt merkelig bass-solo fra Cunningham, som tar lÄten (nesten) inn i et slags Ändelig landskap, noe Lateef helt sikkert fÞlte seg bekvem med. Og personlig gir jeg et ekstra pluss for Barrons frittgÄende solo mot slutten, som mÄ vÊre noe av det frieste han har gjort.

Dette er blitt en fin og variert utgivelse med Yusef Lateef, hvor de sju komposisjonene inneholder bÄde det drivende og tÞffe, balladene og det mer Ändelige, som Lateef var opptatt av. Og som alltid, er det deilig Ä hÞre Kenny Barrons fine pianospill sammen med Lateef.

Jan Granlie

Yusef Lateef (tenor saxophone, soprano saxophone, flute), Kenny Barron (piano), Bob Cunningham (bass), Albert «Tootie» Heath (drums, indian flute)