Konserter

Fransk åpning

TAMPERE JAZZ HAPPENING, 31. OKTOBER 2019: Så var vi endelig i gang med festival nummer to på vår favoritt-turné «Efterårets smukkeste eventyr».

Tampere Jazz Happening er, uten tvil, en av våre favorittfestivaler, og i år er værgudene på jazzens side med sol fra en skyfri himmel her midt i Finland, hvor Nokia en gang hadde sin storhetstid, både som produsent av gummistøvler, bildekk, og senere, mobiltelefoner.

Her har man de tre siste ukene arranger både festivalen «Music and Media», den store «Womex»-festivalen, og nå er det tid for jazzfestival. Jeg må si jeg var litt bekymret for om publikum nå var lei festivallivet etter tre uker med «halloy», men skal man dømme etter gårsdagens tilstrømming, har hverken jeg eller festivalen noe å frykte.

De senere årene har festivalen startet med å presentere musikk fra ett fokusland. Og i år hadde man valgt Frankrike som samarbeidsland. I samarbeid med organisasjonen AJC, hadde man bragt en rekke franske band og musikere til byen, og det startet med tre band denne torsdagen.

Først ut var kvartetten Melusine, som spilte en typisk, fransk sirkusjazz med mye humor og «gags» i alle retninger. I starten syntes jeg dette var fornøyelig, med Anthony Caillet på euphonium, Stan Delanney på trommer, Christophe Girard på accordeon, William Rollin på gitar og Simon Tailleu på bass ledet de oss sikkert gjennom et typisk, fransk, musikalsk landskap, hvor det egentlig bare var klarinetten som manglet. Men slik musikk blir gjerne fort ensidig og litt kjedelig, så etter de første låtene mistet vi litt interesse, og  trakk heller bakover i lokalet for å istedet konversere gamle og nye venner.

Andre band ut var trioen Three Days of Forrest. En moderne og energisk trio bestående av vokalist Angela Flahault, bratsjist Séverine Morfin og trommeslager Florian Satche. Og her ble det adskillig mer energi og rocka opptrinn. Trioen kan på mange måter sammenlignes med svenske Wildbirds & Peacedrums med Mariam og Andreas Werlin, men skiller seg litt ut på grunn av bruken av bratsj i den ytterst rytmiske musikken. Noen mente at vokalistens stemme ble noe skingrende, men det er jeg ikke enig i. Jeg syntes hennes vokal opp mot det drivende og rocka trommespillet, med nydelig bratsjspill på toppen, var en fin opplevelse som passet perfekt til det relativt ungdommelige publikummet som hadde funnet veien til Klubi denne kvelden.

Siste band ut, var kvartetten House of Echo, bestående av pianisten Enzo Carniel, gitaristen Marc Antoine Perrio, trommeslageren Ariel Tessier og bassisten Simon Talleu. Her fikk vi mer ettertenksomt spill som fascinerte kraftig det første og siste kvarteret. Mens det i den midterste delen ble litt for søkende og svevende til at mine ører klarte å absorbere detaljene og de ørsmå nyansene i spillet. Det var først når de «klinte til» mot slutten av konserten at de igjen fikk min oppmerksomhet. Dyktige musikere som bør spisse programmet betydelig før jeg hører dem neste gang.

Så er vi igang. Og på tross av store problemer med internetttilgangen på vårt alltid deilige hotell, så «knokler vi på» og håper å få ut en rapport hver dag under denne favorittfestivalen.

Vi høres igjen i morgen.

Tekst og foto: Jan Granlie


Anthony Calliet i Melusine


Angela Flahault i Three Days of Forrest


Séverine Morfin i Three Days of Forrest


Florian Satche i Three Days of Forrest


Enzo Carniel i House of Echo


Marc Antoine Perrio i House of Echo