Konserter

Kanskje litt uforløst

JAZZHUS MONTMARTRE, KØBENHAVN, 9. SEPTEMBER 2017: For kun et par dager siden, fikk det legendariske Jazzhus Montmartre i Store Regnegade i København, de 700 000 kronene de trengte fra København kommune, hvert år i tre år, så de fortsatt kan holde det gående med kvalitetsjazz i den fine klubben.

Og det ble på mange måter feiret med to dagers fest med klubbens musikkansvarlige, den svenske pianisten Jan Lundgren (hovedbildet) og hans Potsdamer Quartet.

Dette er en kvartett som for ca. et halvt år siden kom ut med plate på det tyske selskapet ACT. Da vi anmeldte platen, konkluderte vi med at musikken blir fremført av fire glitrende gode musikere, som leker seg gjennom de 11 komposisjonene fra Lundgren, som alle holder høyt nivå. Hele anmeldelsen kan du lese her.
Musikken Lundgren fremførte på Jazzhus Montmartre, var hentet fra platen, fremført av kvartetten med den finske altsaksofonisten Jukka Perko, den svenske bassisten Dan Berglund og den danske trommeslageren Moren Lund.

Det er ingen tvil om at Lundgren skriver fine komposisjoner. Og ikke bare gjør han prosjekter med musikk av Jan Johansson, men det er også mye svensk folkemusikk som ligger gjemt i den måten han spiller piano på, at man nesten skulle tro han ikke kom fra Malmø, bare ei bru unna København og kontinentet, men mye heller at han skulle ha sine røtter et godt stykke nordover i Sverige.

Altsaksofonisten Jukka Perko, (bildet over) kommer fra Helsinki, og han representerer den litt eldre garde av den finske jazzen. Ikke på den måten at han er en gammel mann, men mer den måten han spiller på, som er veldig amerikansk og inspirert av be-bopsaksofonistene fra 50- og 60-tallet.

Bassisten Dan Berglund kjenner de fleste fra e.s.t. (Esbjörn Svensson Trio), og er en av Sveriges mest benyttede bassister, innenfor et stort spekter av den svenske jazzen. Fra hans eget band Tonbruket til Fire! Orchestra. Han er stødigheten selv bak bassen, og selv om jeg synes tonen denne kvelden var litt i overkant 70-talls, og nesten litt el.bass, og som mer skyldes lydanlegg enn Berglund, så holdt han tømmene som han skulle, med fint ensemblespill og fine solier.

Trommeslageren Morten Lund spiller med en lang rekke prosjekter i Danmark og utenlands. Han har spilt jevnlig med den italienske pianisten Stefano Bollani og bassisten Jesper Bodilsen, samtidig som han er fast trommeslager for vokalisten Sinne Eeg, for å nevne to ytterpunkter av hva han holder på med. Han er en svært dyktig trommeslager som er en lytter av dimensjoner, og som følger de andre musikerne i hvert «sprell» de foretar seg.

Sammen lager denne kvartetten fin musikk. Men jeg følte at det var noe udefinerbart og uforløst i kvartetten denne kvelden. Det ble rett og slett litt for ensformig, selv om vi fikk streite jazzlåter, noen fine ballader og komposisjoner som lå tett på den svenske folkesjela. Og det var litt synd. For dette er en kvartett som burde kunne sparke solid fra, og få salen til å koke, noe de egentlig bare gjorde en gang, mens jeg var til stede, og det var da Perko klinte til under en trommesolo mot slutten av første sett. Da hørtes han nesten ut som salige Arthur Blythe.

Nå kan det uforløste muligens skyldes et selskap med turister som hadde benket seg på første rad, og som heller ville snakke enn å lytte til musikken. Men de forsto etter tre låtåer, at de var på feil sted, og flyttet bakerst i lokalet, noe som gjorde det enklere for musikerne, men som vi som satt et stykke bak, måtte slite litt med.

Dette er en kvartett som kommer til å gjøre en rekke klubb- og festivaljobber framover. Og spiller de i din nærhet, skal du bare komme deg opp av godstolen og ut for å høre levende musikk. Og kanskje er det nettopp på den konserten du er på, det virkelig løsner? Jeg skal i alle fall gi kvartetten minst en sjanse til ved neste mulighet!

En annen ting som irriterer, men som ikke har noe med musikken å gjøre, er publikum som fotograferer eller filmer med moniltelefoner under konsertene. Hvis man skal gjøre det, så bør man gjøre det diskret, og ikke med mobiltelefonen over hodet. Husk at de som sitter bak deg har betalt for å se og oppleve konsert og ikke for å se på din telefon!

(Anmeldelsen er skrevet etter å ha hørt første av to sett.)

Tekst og foto: Jan Granlie