Det var da den norske trompeteren Arve Henriksen hørte sine besteforeldres språk, kvensk, lest av Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014), at han fikk ideen til å lage musikk til noen av diktene. Han hadde hørt dem på lydbok, som han av ren nysgjerrighet hadde kjøpt, for å høre hvordan dette språket klinger. For, som han sier i et intervju med NRK Kvensk/NRK Kvääni, så er det ikke så mange igjen som snakker dette språket, som er en slags variant av det samiske språket. Det er faren til Henriksen som kommer fra den kvenske kulturen i Storvik i Nordreisa kommune. Her var Henriksen på ferie hver sommer til farens hjemgård.
Det hadde aldri vært snakket så mye om det kvenske hjemme hos familien Henriksen i hans oppåvekst, men som Henriksen sier i intervjuet, så fantes det stedsnavn og rykter om at hans bestefar og bestemor kunne et språk som de snakket når barna ikke skulle forstå hva de snakket om.
Arve Henriksen er en musiker som gjerne går sine egne veier. Han har gjort plater med poeter tidligere, og det ber nesten ikke grenser for ytterpunktene i det han fatter interesse for. Og for oss som ikke forstår kvensk, følger tekstene oversatt til norsk og engelsk på alle de 20 diktene i det innholdsrike tekstheftet.
Med seg på platen har han Anders Jormin på bass, Jon Heinke på steel cello og vindharpe, Cataline Vicena på organetto, Jacob Herington på lutt, Eivind Aarset på gitar og Anna Maria Friman på hardangerfele. Men disse fungerer på mange måter som bakgrunn for Børsskogs diktlesing og Henriksen som traktere trompet, saxopet, valthorn, tenorhorn, piano, keyboards, vokal, harmonium, orgel, harmonica, trommer, kantele, elektronikk, treatments og field recording.
Og det er uten tvil en spennende verden av poesi fra nord vi får være med på, og en reise inn i en verden som ligger tett på den musikalske verden vi kjenner fra Henriksens etter hvert så lange virke som eksperimenterende og improviserende musiker. Men med et, for meg, nytt og spennende språk.
De starter med «Äiti-armhaan sanat» (Mors kjære ord), og inntil de avslutter med «Lehtikuusen suojassa» (I le under lerketreet), er dette en nydelig reise man helst bør sitte med tekstheftet foran seg for å få med seg hvert ord av hva Børsskog resiterer. Men det er ikke strenkt nødvendig. Selv uten å følge med på alt som resiteres, blir man med på en musikalsk reise inn i en verden ikke så altfor mange av oss som mbør lenger sør på kloden kan så mye om.
I fjerdesporet, «Maailman voima» er det innslag av sangen «Suomen maa se oli minunomaa kotomaa» (Finland var mitt fedreland, hjemland) fremført i arkivopptak av Ida Jensen fra Storslett i Nordreisa, med nydelig bass-spill av Anders Jormin som følge, som skiller seg litt ut fra resten, og som er en kort, men nydelig perle. I det tiende sporet, «Rajuilma tyvenee», får vi innslag fra «O man puare» (Å hvor godt det er å tro), i et arkivopptak med Nils Blomberg fra Manndalen i Kåfjord. Og også her briljerer Jormin med nydelig og kreativt bass-spill i starten, før det utvikler seg til en spennende freejazz-sekvens. Nydelig! I det tolvte sporet får vi innslag fra «Et Jesum benedictum» fra Josquin des Prez’ mote «Solve Regina» fremført av Jacob Heringman på lutt. I «Kalkkivaaran juurela» bidrar vokalisten Annbjørg Blomstereng fra Manndalen med «Oppi dalen står en hytte», også i arkivopptak samlet inn av Yngvar Mejland på Artic University Museum i Norge, mens i «Uska ja kirkat» (Tro og kirker), har Henriksen hentet inn field recordings fra Monasteria de los Huelgas i Burgos i Spana. På «Lapsuuden kylässä» har de inkorporert elementer fra sangen «I Indien går en matros i land» fremført av Eyolf Hansen fra Storslett i Troms, på fiolin i et opptak fra juli 1962.
Jeg mener at Henriksen og Børsskog har gjort en svært viktig kulturell oppdragelsesjobb med denne utgivelsen. Kvensk er et godkjent norsk språk (som man også finner i nordlige deler av Sverige og Finland), men som det er færre og færre som kjenner til eller praktiserer. Og i slike små språkområder som vi er en del av her i Norden, bør det være en oppgave for myndighetene å ta vare på de små språkene som har vært viktige i kommunikasjonen gjennom mange generasjoner. De nordiske språkene blir hele tiden utfordret av spesielt engelsk, og om ikke så altfor mange generasjoner, tror jeg det er en stor fare for at det er det engelske som kommer til å dominere også her i Norden, noe vi ser klare tendenser til i Danmark. Og dette har Henriksen og Nilsen-Børsskog gjort sitt til at man skal unngå med denne nydelige platen.
Musikalsk befinner de seg i det landskapet vi gjennom flere år har funnet Henriksen. Hans nydelige trompettone, som ikke alltid høres ut som en trompet. Hans utpregede lyriske musikalske sans, og hans evne til å lage musikk man nesten kan høre hvor kommer fra. Og på denne innspillingen kan man, nesten uten å vite noe på forhånd, høre at befinner seg godt nord for Polarsirkelen.
Dette er blitt en ytterst spennende og viktig plate fra Nilsen-Børsskog og Henriksen, og en plate jeg kommer til å bruke lang tid på å komme meg skikkelig inn i.
Jan Granlie
Arve Henriksen (tp, saxopet, valth, tenorh, p, keyboards, v, harmonium, org, harmonica, dr, kantele, elec, treatments, field rec), Anders Jormin (b), Jon Heinke (steel c,wind harp), Cataline Vicena (organetto), Jacob Herington (lute), Eivind Aarset (g), Anna Maria Friman (hardangervio)
