Den svenske vokalisten Anna Kruse har gjort mer og mer danske av seg. Men ikke mer enn at hun på flere plater har valgt å tolke den svensk/finske poeten Edith Södergran. Her på salt peanuts* har vi tidligere anmeldt hennes plate, «Himlens Rand», som kom i 2018, hvor hun også tolker Södergan (anmeldt HER), og nå kommer altså oppfølgeren.
På den forrige innspillingen var det meste basert på hennes eget band, mens hun denne gangen samarbeider tett med strykekvartetten Who Killed Bambi, den svenske skuespilleren Stine Ekblad (som også hadde en viktig rolle på den forrige innspillingen), pluss saksofonisten Fredrik Lundin, trompeteren Tobias Wiklund, trombonistene Gustav Rasmussen og August Wanngren, gitaristen Jeppe Holst, keyboardisten Nicholas Kongo (også med på forrige plate), trommeprogrammereren Rasmus Glendorf, cellisten Adam Mckenzie og gitaristen og bassisten Anto Järvelä.
Alle tekstene er gjort av Södergran, mens det er Kruse som står for det melodiske gjennom hele innspillingen.
Edith Södergran ble født i Sankt Peterburg i 1892, og døde i Raivola (eller Rosjtjno, som den heter nå) i 1923. Hun vokste hovedsakelig opp hos sin mor, etter at faren delvis sank med i økonomiske bekymringer, alkoholisme og tuberkulose. Det var mye sykdom og nød i familien, og Södergran fik selv tuberkulose. Etter å ha oppholdt seg en periode i den friske luften i Sveits, hvor hennes mor bodde, kom hun relativt frisk tilbake til Finland, men da første verdenskrig startet, kom sykdommen tilbake. Da oktober-revolusjonen kom (i november) 1917, bodde hun i Raivola, som var en krigssone, og hun kunne høre kanonene ved fronten. Hennes første diktsamling ble slaktet av anmelderne, og det var først i ettertid at hennes store forfatterskap ble akseptert som stor kunst.
Södergrans tekster blir tolket av Ekblad og Kruse på en svært fin måte. Og kombinasjonen av Kruses fine vokal og Ekblads resitasjoner er strålende. De starter med den fine «Hemkomst», hvor blåserarrangementet er nydelig, sammen med Kruses vokale tolkning av Södergrans dikt om det å komme hjem til landet, gresset, naturen, og hvor byens liv blir lagt bak forfatteren. Det er her hun hører hjemme, og Kruses tolkning er en riktig perle av en vise.
Og slik fortsetter gjennom alle de 10 sporene. Temaene forandrer seg underveis, men det er ingen tvil om at naturen i «gläsbygd-Sverige/Finland» er der hvor Södergran (og Kruse) trives best. Det musikalske er gjennomgående svært bra, og spesielt legger vi merke til Fredrik Lundins fine spill, og de fine arrangementene gjort av Lundin, Järvelä og Rasmussen.
Dette er blitt en nydelig «viseplate», hvor jazzelementene hele tiden er tilstedeværende. Åpningssporet, «Hemkomst» kommer i to forskjellige versjoner, noe som er helt ok, og hele veien virker det nesten som om Kruses vokal er skrevet til tekstene.
Et gjennomført og fint album!
Jan Granlie
Anna Kruse (v), Stine Ekblad (res), Fredrik Lundin (s), Tobias Wiklund (tp), Gustav Rasmussen (tb), August Wanngren (tb), Jeppe Holst (g, steel-g), Nicholas Kongo (keys), Rasmus Glendorf (dr.prog), Adam Mckenzie (c), Anto Järvelä (g, b), Who Killes Bambi: Mette Dahl Christensen (viola), Johanne Andersen (c), Sophia Larsdotter (vio), Anna Sakham Jalving (vio)
