Trommeslageren Art Blakey er en av jazzhistoriens mest benyttede trommeslagere. Etter at han kom med i «stallen» til plateselskapet Blue Note, og hans tre innspillinger «A Night at Birdland» i 1954, var han en av de helt store helt fram til sin død i 1990.
Hans utgivelse «First Flight to Tokyo: The Lost 1961 Recordings» er en spennende tidligere uutgitt live-innspilling av Art Blakey & The Jazz Messengers tatt opp i Hibiya Public Hall i Tokyo den 14. januar 1961 under bandets første turné i Japan. The Jazz Messengers var blant de første moderne jazzgruppene som turnerte landet, og det japanske publikummet ble trollbundet av en av bandets helt store line-ups med den legendariske trommeslageren som kanskje hadde sin beste utgave av sitt band på denne tiden, med Lee Morgan på trompet, Wayne Shorter på tenorsaksofon, Bobby Timmons på piano, og Jymie Merritt på bass.
Konserten inneholdt fremragende versjoner av mange av den tidens største hitlåter, så som Charlie Parkers «Now’s the Time», Thelonious Monks «Round About Midnight» og Jazz Messenger-hits som «Blues March», «Dat Dere» og «Moanin’».
Og de starter med Parkers «Now’s the Tme» og Blakeys trommeintro som virkelig setter fyr på det japanske publikummet. Vi får en lang versjon som varer i nesten 23 minutter, og med Blakeys trommesolo i starten (her er det ingen tvil om hvem som er stjernen i bandet), en frapperende solo som varer i drøyt fem minutter, før resten av bandet kommer inn. Og derfra og ut er dette en av de beste innspillingvene med Jazz Messengers. Riktignok er ikke lyden av 2021-standard, men de versjonene vi får av «Moanin’», «Blues Marsch», «Dat Dere», «’Round About Midnight», «Night In Tunisia», pluss «The Theme» som avslutter begge settene, pluss en versjon til av «Now’s The Time», blir spilt med en solid overbevisning av alle musikerne, som gjør denne innspillingen til et «must» for Blakey-fansen.
Lee Morgan spiller strålende hele veien, og det samme kan sies om Wayne Shorter, og en bedre blåseseksjon var nesten ikke å oppdrive på den tiden. Bobby Timmons er hele tiden solid på plass med et pågående og fint pianospill og Jymie Merritt gjør bassjobben sin på en svært tilfredsstillende måte, selv om han forsvinner litt for langt bak i lydbildet innimellom.
Men dette er en typisk liveinnspilling, som kanskje egentlig aldri egentlig var ment for utgivelse. Lyden ble nylig overført fra de originale ¼” tapespolene, og produsentene Zev Feldman og David Was, pluss Bernie Grundman, som har mastret innspillingene, har gjort en god jobb i å få fram det det er mulig å få fram i originalopptakene.
Med platene følger også et hefte med sjeldne bilder fra Japan-turen tatt av de japanske fotografene Shunji Okura og Hozumi Nakadaira, samt et historisk essay av jazzkritikeren Bob Blumenthal, pluss nye intervjuer med Wayne Shorter i samtale med Blue Note-president Don Was, saksofonisten Lou Donaldson, den japanske jazzmusikeren Sadao Watanabe, den japanske musikkritikeren Reiko Yukawa, Blakeys sønn Takashi Blakey, og en trio av trommeslagere: Louis Hayes, Billy Hart og Cindy Blackman Santana.
For den som er opptatt av hva Art Blakey og hans musikalske venner gjorde mens de var i Japan i 1961, bør skaffe seg denne innspillingen, for her er det mange godbiter å glede seg over, selv om de fleste låtene har vært utgitt noen hundre ganger senere.
Jan Granlie
Art Blakey (dr), Wayne Shorter (ts), Lee Morgan (tp), Bobby Timmons (p), Jymie Merrit (b)
